19. april 2024
Over 100 000 eksemplarer er solgt av California siden den italienske cruiseren så dagens lys. Den gang for å utstyre selveste Los Angeles Police Department med noe gromt.Med over 20 000 av disse fortsatt på veien, er den på alle måter et ikon blant Moto Guzzis modeller, og nyheten er samtidig en utmerket plattform for Piaggio å bygge videre på.
Teknisk enegget Touring og Custom.
Nye California finnes i to versjoner; en fullt utstyrt Touring (den vi kjører her) med høy vindskjerm, komfortsal og doble 35-liters sidevesker, og en slankere og billigere Custom. Rent teknisk er de dog identiske, og deler alt fra den nye 1 380 kubikk store luft/oljekjølte twinnen med ride-by-wire, cruise control, tre kjøremoduser og tretrinns traction control, til chassiskomponenter, ABS og fothvilere.
Prøvekjøringen er lagt til den franske rivieraen, og hvilket sted kunne vel passe bedre? Utenfor det art deco-designede Hotel Majestic smelter den svarte Californiaen perfekt sammen med luksusbiler fra både Ferrari og Aston Martin.
God plass til lang fører.
Det første som slår meg i salen er hvor romslig den er. For første gang på en gate-Guzzi konkurrerer ikke knærne mine med sylindrene, og det finnes godt med plass til å strekke ut beina. Dessverre har skjermen helt feil høyde for meg (184 centimeter), og den splitter raskt synsfeltet i to deler. Det finnes en lavere skjerm som tilbehør, men ikke en høyere.
Ellers domineres synet av den store tanken, 20,5 liter, og de forkrommede ventilkåpene. Akkurat krom finnes det bra med på California, og den er dessuten the real deal, ikke blank plast.
Lettkjørt tungvekter.
California er lettkjørt til tross for sine 322 kilo; mye takket være sin presise gasskontroll og lettdoserte clutch. Både tyngdepunktet og motorsykkelen i seg selv er lav. Dette gjør den lettstyrt, og styringen er oppsiktsvekkende direkte for en så lang motorsykkel. Den lave høyden har dog en pris i form av begrenset bakkeklaring, men California klarer fem grader mer helning enn Harley-Davidson Road King, som er den som California først og fremst skal konkurrere med.
Motoren rister igang med merketypiske skjelvinger til begge sider. Så snart turtallet øker, roer den seg imidlertid, og over 2 000 rpm går den mykt. Lyden er potent, og motoren svarer villig på gassen. Spesielt i Veloce-modus. De øvrige er Turismo og Pioggia (regn). Til tross for at maksimalt dreiemoment leveres allerede ved 2 750 rpm, liker den å tynes litt, og det gjør den når jeg veksler mellom de seks trinnene på fjellveiene ovenfor Nice.
Både bremse- og clutchhendel er justerbare, og forbremsens radiale kalipere fungerer svært bra. Chassiset er stabilt; det eneste å bemerke er en viss svaiing i høy fart. Verdt å ofre for den komforten man i stedet opplever i mer normalt tempo.
Endelig en fullverdig arvtaker.
Det har tatt sin tid, men endelig har det kommet en Moto Guzzi som lever opp til forventningene man stiller til merket med tanke på dets historie. La oss håpe at California bare er et første vellykket skritt tilbake, og at vi får se flere nyheter fra Mandello fremover.
Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 3 2013.
Tekst: Bruno Deprato
Foto: Milagro
