KTM 1190 Adventure

Sjelden har en motorsykkellansering vekket så mye oppmerksomhet som KTM 1190 Adventure. Prosjektet er av de mest komplekse utviklingsarbeidene for tohjulinger som det østerrikske selskapet noensinne har gjennomført, og sørger for å løfte KTMs salgsarbeid til en nytt og betydelig høyere nivå.


Den store satsingen skyldes at segmentet for eventyrsmaskiner er et av de få der salget fortsatt øker.

Mykere i kantene.
KTMs tidligere modeller har kanskje vært litt vel rå og grusfokuserte. Som mange andre produsenter av sportslige kjøretøy har selskapet nå oppdaget at produkter som er mer brukervennlige og mykere i sin fremtoning selger bedre, og kunde­undersøkelser viser at det bare er et fåtall som regelmessig kjører sine eventyrmodeller på grus. Derfor har målet vært å lage en modell som skal være komfortabel og lett å leve med, men som samtidig skulle gi BMW R 1200 GS en smekk hva gjelder ytelse og offroadegenskaper.

Snillere gange.
Allerede da jeg ruller ut fra parkeringen, merkes det at den harde følelsen fra 990 Adventure er borte. På lav gass brummer ­V-twinnen rolig og vibrasjonsfritt. Motoren er i bunn og grunn samme enhet som i RC8R, men i kraftig modifisert form med annen mapping og andre kammer og innsug for å prioritere rolig gange og bunndrag foran toppeffekt. Momentet på lav- og middels turtall er høyt, og KTM har fått elektronikken til å håndtere gassrespons og -dosering perfekt.

Clutchen har en slurefunksjon som ­minsker riskoen for sladd som følge av altfor kraftig motorbremsing. Dessuten er den ­fjærlett å kontrollere, siden den har en såkalt mekanisk servo, der clutchplatene dras sammen av motorens eget dreiemoment. Også girkassen er en drøm med lette, distinkte nivåer.


Mange førervennlige elektroniske hjelpemidler.
Etter å ha putret rundt på småveier en stund gir jeg full gass ut på motorveien. Når den ved lavt turtall siviliserte motoren passerer 6000 rpm, virker den fullstendig gal. Draget er voldsomt helt opp og forbi den oppgitte toppeffekten ved 9500 rpm. Med brukervennlighet i tankene er dog 1190 utstyrt med en mengde ulike hjelpemidler. Hjertet i systemet er Boschs nyeste ABS/traction control-enhet, som via et stort display ved turtelleren er justerbar på flere nivåer. Sport er optimalisert for raskest mulig akselerasjon og tillater små wheelies, mens den roligere Street ikke ­tillater forhjulsløft i det hele tatt. Enda roligere er Rain, der effekten er begrenset til 100 hestekrefter. Offroad har samme effektgrense, samtidig som mer hjulspinn tillates. I ABS-systemets offroadfunksjon kan dessuten bakhjulet låses helt opp. Selvfølgelig finnes det også mulighet for å kople ut alle systemer, og da blir ­karakteren ganske vill – akkurat som blodfansen forventer seg av en KTM.


Gledelig nok er elektronisk justerbar fjæring og demping som kan stilles inn etter last og kjøremåte standard. Og det funker. Ikke engang i det hardeste sportsnivået blir 1190 ukomfortabel. Tvert imot oppleves dette ­nivået som et perfekt kompromiss mellom fasthet og fjæringskomfort. Humper og kanter jevnes ut, samtidig som man aldri opplever noen forstyrrende dykking selv ved maksimal innbremsing.

Tåler fart.
Ferden går inn på smale, svingete fjellveier med perfekt asfalt. Tempoet øker ytterligere, og snart er det nesten bare full gass som gjelder. Bremsene biter fint, selv om jeg merker at bremsehendelen blir litt myk når det gikk på det raskeste nedover de bratte veiene. Chassiset er en drøm å håndtere, og lar seg lett ledes gjennom krappe svinger. En gjennom­snittsfører kan knapt nok finne noen motorsykkelmodell som er enklere å kjøre svært fort med.

Kjøringen skjer utelukkende på asfalt, og det oppleves kanskje som rart siden de tidligere adventuremodellene fra KTM alltid har briljert på grus. Grunnen er at de original­monterte Conti Trail Attack-dekkene er rene gate­dekk – et must siden den EU-­homologerte toppfarten ligger over 250 km/t.

Farten avtar når vi igjen nærmer oss bebyggelsen. Da får vi også tid til å reflektere over hvilket kvalitetsmessig løft 1190 Adventure innebærer. Inntrykket av brytere og instrumenter, bagasjebærere med mer er løftet flere hakk. Det merkes at det ikke bare er kjøreopplevelsen som har vært prioritert.

Allsidig og velutstyrt.
Konklusjonen må bli at dette er en nærmest ideell modell for den som vil kjøre langt, komfortabelt og raskt på alle underlag, men også vil ha litt karakter, lyd og personlighet. Allerede i grunnutførsel er den velutstyrt med ABS, traction control, bagasjebærer,  LED-lys, variabel salhøyde, justerbart styre og så videre. Hovedkonkurrentene, blant annet BMW R 1200 GS og Ducati Multistrada, kommer til å få hendene fulle.


Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 4 2013.

Tekst: Anders Adolfsson
Foto: KTM