En umenneskelig tøff konkurranse

Sitter i bilen hjem etter å ha vært på Novemberkåsan i Uddevalla. Prøver å reflektere og ta inn det som vi har opplevd som publikum. Vi er tre kompiser som har bestemt oss for å stå på startlinjen neste år, men jeg tror ingen av oss har en anelse om hva vi egentlig begir oss ut på.

Novemberkåsan er verdens tøffeste endurokonkurranse, og nesten umenneskelig tøff. Eller ikke nesten. Det ER en umenneskelig tøff konkurranse.

Av 168 påmeldte var det rundt 148 som kom til start, og allerede på første etappe røk mange førere ut. Vår kollega Simon Lundgren startet i sin første Novemberkåsa, og av uttrykket etter den første etappen å dømme, så var det helt for jævlig …

28 førere kom i mål på alle 15 etappene, 26 av disse innenfor tiden. Det sier det meste. Alle sammen er helter.

Når man konstaterer at Rickard Alun, som er temmelig rask og vant vår lokale enduroserie Karlström Cup, kommer nest sist, innser man at hele prosjektet nærmest er Mission Impossible. Men en lærer ikke noe av å sitte hjemme og syte. Nå gjelder det å rette fokuset fremover, trene mer enn noensinne, og sørge for å ha skikk på både fysikk og materiale. Man kan ikke gjøre mer enn å forberede seg best mulig. Så får vi se hvor langt det rekker.

Vår respekt for utfordringen har imidlertid blitt enda større, mer er det ikke å si. Dette blir det mest slitsomme vi noen gang har gitt oss i kast med. Det er en manndomsprøve uten like.

Det var Joakim Ljunggren fra Karlskoga som gikk til topps i Novemberkåsan i år, og det for sjuende gang.