Bild
Neste artikkel

Ducati Multistrada 1200 S

Test

Ducati oppdaterer Multistrada med ny motor og enda hvassere teknologi. Vil du ha en sykkel som kan alt, kan dette være modellen for deg.

Mens jeg kjører på de bratte og svingete veiene gjennom de svarte lavaområdene, ser det nesten ut som på månen. Men i virkeligheten er vi på Lanzarote for prøvekjøring av nye Ducati Multistrada 1200 S.

Flere viktige komfortdetaljer
Førerplassen er velkjent, selv om korte førere har fått litt lettere for å nå ned til bakken takket være smalere midje, og salhøyden er justerbar mellom 825 og 845 mm. For effektivt å styre unna fartsvinden fra føreren er frontkåpen blitt bredere, og kåpeglasset kan enkelt justeres 60 mm under turen med en hånd.

Ved instrumentpanelet finnes et 12-volts strømuttak og et uttak spesialtilpasset en Ducati Performance Navigator fra Garmin. Også i oppbevaringsrommet under salen får du et 12-volts uttak og en USB-kontakt.

Startprosedyren er litt omstendelig. Først skal dødmannsbryteren til riktig nivå, så trykker du på knapp to for å aktivere sykkelen, og så på en tredje for å starte motoren. Den som er vant til Ducati, kjenner seg imidlertid igjen.

Aggressiv motor
Kjøringen går i ganske høyt tempo på de smale og svingete veiene langs vulkanenes sider. Jeg har valgt Sport, et av de fire kjørenivåene. 160 hestekrefter og 136 newtonmeter leveres nesten litt for aggressivt på de smale veiene, og DVT-motoren formelig brøler kreftene ut av seg. Ut av de veldig krappe svingene kan jeg kjenne at traction controlen (DTC) hjelper meg med å beholde grepet på den ujevne asfalten.

Å kjøre på bakhjulet en kilometer eller to er jo noe jeg har vondt for å la være. For å kunne gjøre dette kan du koble ut eller justere Ducati Wheelie Control (DWC) i åtte ulike nivåer.

Clutchen fra Brembo jobber litt tregt, men girkassen har presise nivåer og fungerer akkurat som forventet. Også bremsene er signert Brembo, og Multistrada S har fine sådanne – doble M50 monobloc 4-stemplede kalipere med 330 mm skiver. De har en svært fin følelse, bra bitt, og mattes tilsynelatende ikke til tross for gjentatt hard bremsing. Standardmodellen må nøye seg med 10 mm mindre skiver og enklere kalipere. Begge versjonene er dessuten utstyrt med sving-ABS.

Bra, fullt justerbar fjæring
Ducati Skyhook Suspension (DSS Evo) er en semiaktiv fjæring fra Sachs. Den analyserer hvordan fjæringen jobber, kjørestilen og hvor mye sykkelen lener seg over, og justerer kontinuerlig dempingen deretter. Hvert kjørenivå har forhåndsprogrammerte instillinger som så kan tilpasses ytterligere via menysystemet.

Fjæringen på standardmodellen fungerer svært bra, og den er fullt justerbar. Ute på landeveien prøver jeg  Touring-nivået. Her leveres fortsatt 160 hk, men kreftene kommer litt mykere, og DWC og DTC er stilt inn på et mer følsomt nivå.

En del vibrasjoner på landeveien
Dessverre synes jeg at den lider av en del irriterende vibrasjoner som en merker mest på landeveien. Jeg passer på å justere kåpeglasset under turen, og med enhåndsgrepet finner jeg snart et bra nivå til tross for mine 190 centimeter. Inne i den lokale bykjernen prøver jeg Urban-nivået. 100 hestekrefter og alle teknologiske hjelpemidler er stilt inn for svært høy sikkerhet. Motoren jobber mykt, men når jeg skal av gårde med sykkelen, merker jeg at en trenger bortimot halv gass for å komme igang. Jeg får motorstopp og slår nesten haken i styret. Urban krever nok litt tilvenning, og jeg foretrekker Touring også i byen.

Neste etappe er på en grusvei mellom to vulkaner. Den går litt vel spennende nær et stup – ingen feil nå, for da får jeg en reise som jeg aldri kommer til å glemme. I Enduro-nivået er hestekreftene justert ned til 100, og fjæringen har offroad-innstilling. Alle elektroniske hjelpemidler er restriktivt innstilt.

Ingen offroader
Multistradaen tar oss mykt og forsiktig frem. Du kjenner at DTC-en jobber hele tiden, og det blir ingen direkte fremdrift. Hvis du vil kjøre aktivt på løst underlag, må du stille om en god del på dette kjørenivået.

Jeg, som er grus- og endurofreak, ville imidlertid valgt en annen sykkel hvis jeg skulle kjørt mye på grus. Multistrada er ingen offroadsykkel, og selv om den tar seg frem på vanlige grusveier, yter den som best på dårlige asfaltveier.

Når solen går ned, er det på tide å starte nedstigningen fra vulkanen. Nå drar jeg virkelig nytte av den effektive LED-belysningen med Ducati Cornering Lights (DCL) og det godt opplyste TFT-displayet. DCL aktiveres i svingene, og lysbildet blir  veldig bredt og lyser opp mer av veibanen og områdene rundt enn et vanlig lys ville gjøre.

Fire sykler i en – mye ny teknologi for pengene
Min konklusjon når det gjelder Multistrada, er at den er som en Swiss Army-kniv – fire sykler i en, og fullpakket med den nyeste teknologien. Du kan pendle til jobben, kjøre på banen, dra på ferie, ja, til og med kjøre på grusveier – valget er ditt. Multistrada 1200 koster fra 215 300 kroner og skaffes på bestilling, og S-modellen fra 246 700 (med rød lakkering). Mye penger, men så får du også all den nyeste teknologien. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 5 2015.
Tekst Joakim Ottosson Foto Ducati
 

Hei!

Vi har forståelse for at du bruker adblocker, men håper at du kan deaktivere den for vårt nettsted. Annonser er en forutsetning for at vi skal kunne fortsette å drive Bike.no.