Yamaha MT-10

Det er ett spesifikt spørsmål som alle vil ha svar på om nye Yamaha MT-10. Har Yamaha endelig levert en naken YZF-R1 som kan leve opp til forventningene? Etter den litt for myke Fazer 1000 og skuffelsen FZ1 er svaret et rungende ja. MT-10 har alt for motorsyklister som jakter på en hooligan med 160 hestekrefter. Men det er også en sykkel som vil gjøre inntrykk på eierne til den praktiske Fazer 1000, som er imponerende.

For et bredt publikum som vil ha en komplett pakke
Dette lyder kanskje som en motsetning, men Yamaha var smarte da de valgte å designe en motorsykkel som skal fungere for nesten all slags kjøring. MT-10 er ikke bare en strippet sportssykkel, men er utformet på en måte som skal tiltrekke seg et bredt publikum som vil ha en komplett pakke istedenfor en raskt sammensatt streetfighter. Det er dette som gjør den så unik.

Når en produsent avslører en ny streetfighter, pleier man generelt sett å snakke mye om effektkurver og at den nye motorsykkelen har sportssykkelchassis. Disse påstandene stemmer også for MT-10, som har fått et sportslig chassis og arvet R1s Crossplane-motor på kjøpet, med ifølge produsenten 158 hestekrefter på bakhjulet. Men under lanseringen tilbrakte Yamaha like mye tid med å prate om de praktiske detaljene, som for eksempel innebygde fester til veskene, avslappet kjørestilling og vindbeskyttelse.

Ifølge Yamaha vil motorsyklister som kjører nakne sykler heller ha et anvendbart mellomregister enn vill toppeffekt. Veivakselen er 40 prosent tyngre enn hos R1, og dette gjør at momentet på 111 Nm leveres lavere i turtallsregistret. Selv om alle liker teknologien fra sportsmotorsykler, mente Yamaha at en naken gatesykkel ikke trenger dette siden det bare genererer en høyere pris. Hvis jeg skal være ærlig, forlot jeg den tekniske presentasjonen litt bekymret for at MT-10 kanskje var litt for praktisk. Den har til og med cruise control. Også jeg som hadde hatt siktet innstilt på å kjøre en sprø og naken R1 … Heldigvis trengte jeg ikke å uroe meg så lenge.

En stor pusekatt
MT-10 har faktisk kortere akselavstand enn R1, men føles likevel ikke kompakt. Kjørestillingen er så romslig og avslappet som du forventer deg av en naken sykkel, og fothvilerne er plassert i passe høyde. Ett trykk på startknappen, og motoren leverer straks samme gromlyd som R1, men jeg merker etter å ha gitt litt gass at den tyngre veivakselen har gjort at turtellernålen ikke har det like travelt opp og ned som hos broren. MT-10s slureclutch er enkel og grei å bruke, og det klare instrumentpanelet har samme intuitive layout som R1. Alt tyder på at dette er en stor pusekatt, og det er den hvis du ikke ønsker deg noe mer.

Når en ny nakensykkel skal prøvekjøres, er første prioritet å se hvordan den oppfører seg på bakhjulet. Så snart vi kom ut på en øde rake, trykte jeg inn clutchen på andregiret med traction controlen aktivert. MT-10s forhjul kom seg raskt opp i været, og der ble det lenge.

Et utrolig mellomregister
Crossplane-motoren har et svært sterkt mellomregister, og dette gjør at så snart du har fått opp forhjulet, kan du putte i girene, og skulle forhjulet falle litt, finnes det godt med krefter til å løfte det igjen. Det er utrolig hvilket mellomregister MT-10 har fått. Yamaha har plassert dreiemomentet under 9 000 rpm, og dette gjør den ikke bare til en bra wheeliemaskin; den er også enkel å kjøre.

Du trenger ikke kjøre på bakhjulet overalt, men du kan greit la mellomregisteret sluke mil takket være den avslappede gangen fra Crossplane-motoren. Gassresponsen i standardnivået er mykt og følsomt, A-nivået legger til litt mer trøkk, og det mest aggressive B-nivået er skikkelig momentant. Traction controlen mangler IMU, men den fungerer perfekt og tillater forhjulsløft. Sammen med håndterbarheten er dette imponerende og i tråd med MT-10s splittede personlighet.

Overraskende stabil
Chassiset er veldig likt det hos R1, og det kommer ikke som noen overraskelse at det fungerer veldig bra i svinger. Det som imidlertid var en overraskelse var stabiliteten. Til tross for den korte akselavstanden oppleves MT-en som svært stødig rett forover, samtidig som den tar svingene like bra som sine konkurrenter. Fjæringen er hardt innstilt, men det er ikke noe stort problem siden den er fullt justerbar. Når det gjelder bremsene, skulle jeg gjerne sett et bedre initialt bitt og litt bedre følelse. Og når jeg først skal klage litt, liker jeg ikke plasseringen av passasjerfothvilerne, som ofte setter seg fast i støvlene. Men disse problemene er ikke noen stor snakkis når det gjelder MT-10.

En rask nettsøking viser at meningene er mange, spesielt hva designen på MT-10 gjelder. En del liker den, andre hater den. Jeg må innrømme at jeg ikke er overbegeistret for fronten, men den ser faktisk slik ut av en grunn. Designen gir bedre vindbeskyttelse enn det du vanligvis får på en naken sykkel. Den ser kanskje litt merkelig ut, men fungerer i praksis, og det finnes et tilbehørskåpeglass som gjør den enda mer førervennlig.

En toppkandidat i klassen
Etter så mange skuffelser i løpet av årene med en naken R1, har Yamaha endelig klart det med nye MT-10. Det er kanskje ikke den raskeste og sterkeste streetfighteren på markedet, men dette er sykkelen som gir den beste balansen mellom ytelse og praktisk anvendelse uten å fjerne rampefaktoren. For meg gjør disse ekstra brukervennlige dimensjonene den til en toppkandidat i klassen til tross for et annerledes utseende.

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 7. 2016

Tekst: John Urry               Foto: Yamaha