Takk for meg!

I dag har jeg min siste ordinære arbeidsdag i Bike. Det vil si at det straks er åtte og et halvt år, eller rundt regnet 1840 arbeidsdager siden jeg fullstendig uvitende ruslet inn i Bike-redaksjonen for første gang. I denne perioden har jeg vært med på leveringen av over 100 Bike-utgaver. Jeg kom til 103 for å være helt nøyaktig. Noen har vært helt fantastiske, andre ganske middels. Jeg har testet, prøvekjørt, duellert, gransket, provosert, fryst, svettet og krasjet. Altså ikke noe alvorlig, men jeg har (heldigvis?) fått mine skrammer og såret stolthet.

Det er vanskelig å skulle fremheve noen spesielle opplevelser, men det er klart at noen inntrykk sitter spikret. Å ta lappen i 2006, den første internasjonale prøvekjøringen, morsomme dager med testlaget, det fantastiske enduranceløpet med scootere, den første runden på nye Rudskogen, ah det første kneskrapet. Ja, og det andre, det tredje og det fjerde.

Men alt har jo selvsagt ikke bare vært fryd og gammen. Jeg kan fortsatt kjenne på følelsen jeg hadde da min splitter nye Suzuki GSX-R 750 på mysterisk vis valgte å sparke opp støtta på egen hånd og deise i bakken mens eieren lukket garasjeporten… Smerte. Jeg kan også kjenne på panikken som brer seg utover redaksjonslokalet når innspurten på Katalogen nærmer seg. 500 modeller. 678 milliarder tall skal stokkes riktig.

I samme periode har jeg også vært med på flere nylanseringer på bike.no. Noen med stor suksess. Andre ikke. Sånn er det. Langt fra alt vi har tatt i har blitt til gull. Likevel er det med rak rygg og en god porsjon stolthet jeg overlater Bike til nye koster. Stolt over å ha fått prege Norges beste motorsykkelblad. Stolt over å ha jobbet med noen av Europas dyktigste motorsykkeljournalister. Stolt over å ha fått formidlet 100 % kjøreglede. Stolt over å ha fått skrive for en særdeles engasjert leserskare som ALDRI godtar annet enn kvalitet.

Jeg vil bruke anledningen til å takke alle dere som leser Bike, alle dere som har ment noe om oss, enten det har vært positivt eller negativt. Dere har i høyeste grad bidratt til at de aller fleste av de 1840 dagene har vært en lek.

Takk for meg!