Spanias Grand Prix – sprintrace dramatikk

Det begynte som det ofte har gjort i sprintløpene: Med et heftig krash som skyldtes at noen så en åpning, men andre lukket den. Resultat: Massekrasj med en mindre brann i Bezzechis Ducati og et lasteplan fullt av meget meget brukte GP-sykler. Etter at alle førerne kom seg tilbake til depotet ble det besluttet – etter en del forvirring om hva reglene egentlig sa – at alle skulle stille til ny start. Og det skjedde.
Løpet ble redusert fra 12 til 11 runder, men det la ingen demper på innsatsen. Miller og Binder raste frem fra andre og fjerdeplass og la sine KTM i tet, med Binder først. Bak dem var det tett: Martin slåss med MIller, noe som lot Bagnaia komme i kapp og etter hvert ta seg opp til tredje, foran Martin. Deretter var det MIllers tur til å ta seg forbi Bindfer og det kunne lenge se ut til at det skulle bli rekkefølgen i mål, men Binder kjørte speedwaystil på spektakulært vis og smatt forbi Miller på runde 10. Bagnaia var ikke villig til å gi seg, heller. Han kom seg også forbi Miller og sikret seg andreplass – sterkt i betraktning problemene på fredagens trening.

Men – løpets virkelige stjerne var store, lille Dani Pedrosa – den mest intelligente og definitivt hyggeligste spanske fører som noen gang har kjørt MotoGP. I en alder av 37, etter flere års fravær fra aktiv racing som testfører for KTM, fikk han wild card start og kjørte inn til en brennsterk sjetteplass. Respekt!