Prøvekjøring: Yamaha MT-09

Siden lanseringen av den første utgaven av MT-09 i 2013, har Yamaha solgt mer enn 110 000 eksemplarer av syklene i MT-familien. Yamaha kaller produktserien Hyper Naked, og den består i dag av MT-125, MT-03, MT-07 og MT-10 i tillegg til MT09. I tillegg kommer ”spin-off”-modellene Tracer og XSR som er begge finnes  på MT-07 og -09 basis. Det er altså en svært viktig og suksessrik modell som Yamaha nå oppdaterer. Dette er de selvsagt svært klar over, og oppdateringen er i hovedsak designmessig og for å tilfredsstille Euro 4-normen. Bak de kosmetiske endringene finner vi i all hovedsak den samme trivelige motorsykkelen som før, men med noen justeringer og tidsriktige oppdateringer.

Den største endringen er altså det du ser. Fronten er inspirert av storebror MT-10, med ny lavtsittende og aggressive frontlykt med LED-lamper. Også i hekken er sykkelen endret. Bakrammen er kortet med 29mm, og skiltfestet er flyttet ned på en skjerm/brakett som er festet til svingarmen. Det nye designet gir bakenden av sykkelen et svært minimalistisk inntrykk, og de som ikke liker dette kan kjøpe et høyt, mer tradisjonelt feste fra en omfattende tilbehørskatalog. Faktum er imidlertid at til tross for en kortere bakramme, er salen forlenget med 13 mm. Salen har dessuten en noe flatere utforming som tillater mer bevegelse for aktive førere. Designmessig er det også noen mindre endringer på noen deksler og plastdetaljer.

Selv om motor og chassis i hovedsak er som før, har Yamaha selvsagt benyttet anledningen til å gi MT-09 noen trivelige og velkomne tekniske oppdateringer. Forgaffelen er oppgradert, og er nå fullt justerbar med returdemping i det ene gaffelbenet og kompresjonsdemping i det andre. Også bakdemperen er oppgradert, men her er forspenning eneste justeringsmulighet. Dessverre, må jeg si, for mens forgaffelen fungerer utmerket, oppleves fjæring og demping bak ikke helt i samme klasse. Nå skal det sies at jeg nok er tyngre enn gjennomsnittsføreren av MT-en med mine 100-og litt, men nettopp derfor skulle jeg ønske det var mulig å justere dempingen. Også returdempingen ville jeg hatt litt fastere. Det er likevel slik at dette på ingen måte er noe stort problem, og førere i en mer gjennomsnittlig vektklasse vil trolig ikke oppleve problemet som så stort. 

Elektronikken er forfinet og oppdatert til siste mote. Som fører kan du med en knapp ed høyre tommel velge mellom tre ulike kjøremoduser som hver gir ulik gassrespons. B er den ”snilleste” og oppleves som moderat. Det kreves ganske stor bevegelse i gasshåndtaket. STD er som du gjetter standard, og er tenkt for hverdagsbruk, og A er direkte og sportslig. Man skifter enkelt og forbilledlig under kjøring. Personlig synes jeg A blir for brå i responsen. Slett ikke like brå som på den første versjonen av MT-09, men fortsatt så aggressiv at det blir litt slitsom til hverdags. Dessuten er STD-innstillingen, mellomstillingen, på ingen måte rolig, og det trengs ikke mye bevegelse i gassrullen for å få full akselerasjon og forhjulet over bakken.

Hvilket fører oss over på traction-control systemet. Også dette betjenes med en bryter på styret (venstre tommel), og har tre nivåer. 2 er mest følsom, mens 1 er mer sportslig og tillater noe hjulspinn. Det siste er OFF, Systemet fungerer imponerende bra. Selv i nivå 2 løfter forhjulet seg overraskende mye ved akselerasjon, og når elektronikken slår inn skjer det mykt og knapt merkbart. Ved offensiv kurvekjøring bidrar det lette hjulspinnet og den myke inngripenen til at sykkelen styrer lett gjennom kurven uten å flytte vekt til framhjulet. Skifte mellom 1 og 2 kan gjøres i fart, men skal du slå helt av må du stå stille. 

Å kjøre MT-09 er rett og slett pur glede. Den oppreiste kjørestillingen gir deg følelsen av full kontroll, og styreegenskapene følger opp med å være svært presise. Bremsene biter godt, og en finger på den justerbare hendelen er nok i de fleste situasjoner. To fingre er alltid nok. Nytt på den oppdaterte modellen er at quickshifter nå er standard. Den tillater raske girskift opp, uten bruk av clutch. For å stabilisere sykkelen ved heftige nedgiringer og bruk av motorbrems, er det montert slureclutch. Begge systemene fungerer utmerket, og MT-09 kan kjøres friskt. I riktig høye hastigheter blir mangelen på vindbeskyttelse merkbar, både med tanke på stabilitet og fartsvind. En naken sykkel er ikke ment for å jage toppfart, men ønskes noe mer vindbeskyttelse finnes det to alternative vindskjermer i tilbehørskatalogen.    

MT-09 er mer enn nok. De 115 hestekreftene er fordelt i et svært anvendelig register, og sykkelen er rett og slett glad. Det smitter over på føreren. Kjøper du MT-09 vil du helt sikkert bli fornøyd.  

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 2 2017.
Tekst og foto: Kenneth Nordahl-Pedersen       Foto: Yamaha

 
 

Annons

Annons

Sist nummer

Annonser