20. april 2024
Nye 1090 Adventure er tenkt som innstegsmodellen blant de større eventyrmotorsyklene fra Østerrike. Tidligere fantes det en 1050, 1190 og en 1290 i segmentet. Nå har KTM sett over utvalget, plukket vekk 1190-modellene og kvesset den tidligere 1050-en til en 1090. Det kan være en smart strategi fra Mattigshofen å løfte en modell som tidligere havnet litt ved siden av de større modellene.
Vi dro til et solfylt, men kjølig Spania for å sjekke om spesifikasjonene stemmer.
Jeg leser faktabladet en gang til rett før jeg skal kjøre av gårde. Motoren er på 1 050 kubikk – det samme som den forrige modellen – men med 125 hester, mot tidligere 95. En solid økning, som først og fremst skyldes en annen programmering av innsprøytningen.
Allerede når jeg kommer ut på gaten og vrir på rullen første gang, merker jeg forskjellen fra den tidligere modellen. Gassresponsen er kvikk og rask, og KTM-en drar ivei i full galopp. Først og fremst merker jeg stor forskjell fra det øvre mellomregisteret og oppover i turtallene. Nå spytter den ut krefter, men det orket den ikke tidligere, da den nesten ble kvalt på høyt turtall.
Det gode humøret sprer seg ytterligere, og girene mates i ett etter ett, imidlertid uten assistanse av quickshifter. Samspillet mellom clutch og girkasse skjer i harmoni, selv om det kreves besluttsomhet og krefter.
Vips, så er vi ute på motorveien og kjører, og den kalde morgenluften kjøler ned hendene mine og prøver å lete seg inn i den minste lille glippe mellom klærne. Jeg kryper sammen bak det solide kåpeglasset (som kan justeres 25mm i høyden) samtidig som varmeholkene slås på. En kort stund senere er det rykende varmt på hendene, og en mer avslappende stilling inntas.
Motorveien byttes ut med svingete fjellveier. Termometeret i displayet advarer om frost, det viser +1 grad. Informasjonen leses lett av, og kontrasten er god selv når solen lyser skarpt.
Funksjonen er enestående fra dekkenes kontakt med den glatte asfalten. Den fine fjæringen fra WP formidler alt som skjer på en forbilledlig måte. Alt føles velavstemt, og passer til karakteren til eventyreren.
Bremsesystemet fra Bosch og Brembo, som må jobbe flittig underveis, gjør jobben svært bra, og mattes overhodet ikke av påkjenningen med stadig hard bremsing. Vekten, som på papiret er 205 kilo i tørr utgave, merkes ikke. Ingeniørene har klart å trylle bort denne følelsen, og lekende lett kastes motorsykkelen fra den ene siden til den andre. Kjørestillingen, som er avslappet nøytral og passer meg ypperlig, gjør turen behagelig. Her bidrar også den herlige salen med solid polstring til komforten.
Enkelte ganger under turen følte jeg hvordan traction controlen grep inn ved kraftig gasspådrag. Dette skjedde mykt og uten å forstyrre nevneverdig. Hvordan den griper inn, styres av valgt kjørenivå (Sport, Street og Rain).
På motorveien hjem igjen, mens solen varmer behagelig, sorterer jeg tankene og inntrykkene fra kjøringen. Fornøyd konstaterer jeg at firmaet har fått til tryllingen med ettall og nuller, og har gjort en doven krabat om til en veldig kjapp og trivelig eventyrkamerat.
Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 4 2017
Vil du ha kommende Bike-utgaver rett hjem i postkassa?
Opprett abonnement her.
Tekst: Christer Miinin Foto: KTM
