23. april 2024
Kawasakis Z-serie har over 40 år på nakken. Det gir produsenten et visst press med en ny modell. Nye Z900 overtar stafettpinnen fra Z800, som kom på markedet i 2013.
Det er Kawasakis Sugomi-filosofi som er lagt til grunn for nykommeren. Det vil si en balanse mellom hva ingeniørene har tryllet frem når det gjelder kraft og hva designerne har fått gjennomslag for. Jeg har god tid til å studere detaljene før en todagers prøvekjøring starter. Fra motorens bunn til tankens topp ser den massiv og sterk ut. Fronten kunne kanskje vært gjort mer spennende, og skiller seg ikke så mye fra forgjengeren. Fagverksrammen veier 13,5 kilo og synes tydelig der den omslutter motoren, som nå er vokst fra 806 kubikk til 948 kubikk. Det er nå 125 hestekrefter til disposisjon – 12 mer enn Z800. Baklykten er utført i et Z-mønster, og er en kul detalj laget av LED-lys.
Salhøyden er på 795 millimeter, og det er enkelt å finne seg til rette bak den nakne motorsykkelen. Salen er vinklet litt fremover bakerst, og ergonomien føles både naturlig og komfortabel. Z900 har ingen vindskjerm, og nærheten til veien føles bra fra første meter. Den nye instrumenteringen er lekker og heldigital. En stor turteller vitner om hva som er motorsykkelens hovedoppgave, og justerbart shiftlight kan skreddersys eller deaktiveres. Bakgrunnen er svart, og i tillegg til speedometer og turteller er det integrert girindikator, drivstoffinformasjon, motortemperatur, klokke og indikator som viser økonomisk kjøring. Z900 er helt fri fra elementer som traction control, omfattende undermenyer og ulike kjøremoduser.
De første kilometerne gir meg en stor dose av stabilitet, harmoni og trygghet. Kjørestillingen er noe fremoverbøyd, og det er tilstrekkelig tumleplass for å innta ønsket posisjon ut i fra humør og situasjon. Z900 føles som en dønn solid motorsykkel. Den danser seg enkelt gjennom svinger, og det finnes ikke noen nervøse nykker. Den nye svingarmen er produsert av ekstrudert aluminium og har en vekt på under fire kilo. Rekkefireren er myk som en katt og snerrer som en tiger ved gasspådrag. Innsuget er spesialdesignet for å gi føreren optimal vellyd.
Girene mellom første og femte har relativt kort girutveksling, mens sjettegiret er å regne for overdrive. Likevel er sjettegiret temmelig fleksibelt. Jeg girer også en del ganger helt uten å røre clutchen. Det fungerer glimrende, selv om clutchen i seg selv er både myk og behagelig.
Z900 veier 210 kilo når den er kjøreklar, og er myntet på litt erfarne førere. Opp/ned-demperne foran er på 41 millimeter, og kan justeres når det gjelder retur og forspenning. Bak sitter det en horsontalt montert linkbasert enkeldemper som også kan justeres. På alle de underlagene vi serverte sykkelen fungerte standardoppsettet svært godt. Ujevnheter ble tatt på strak arm, samtidig som motorsykkelen beholdt stabilitet og harmoni ved tøff svingkjøring. Jeg lar meg villig forføre, og stortrives på egenhånd et godt stykke oppe i de spanske fjellene. Kun et lite irritasjonsmoment føler jeg på enkelte ganger. Den forholdsvis store eksospotten stikker opp der hvor min høyrefot gjerne vandrer litt ved aktiv kjøring. En mer livlig tredjepartseksos vil så klart løse dette.
Det går mot kveld, og jeg parkerer foran hotellet. Solen står opp igjen, og jeg er klar for nye underholdende mil. Inntrykket er det samme. En stabil og harmonisk motorsykkel som samtidig er en førsteklasses dansepartner. Snerringen øker i omfang ettersom turtallsnåla klatrer og hornet i pannen vokser. Da er det betryggende at de to firestemplede kaliperne foran biter godt fra seg og at ABS-systemet er satt til å være for viderekommende. Det ble blant annet et par bakhjulsløft da det ble satt på prøve. Dunlop Sportmax D214-dekkene virker som et godt valg til denne sykkelen. Sammen med 17-tommers felger med fem eiker matcher de resten av Z900 godt. Kraftleveringen fra motoren er temmelig jevn, men fra rundt 6 000 omdreininger våkner den virkelig til liv, og toppeffekten nås ved 9 500 rpm.
Som enhver naken sykkel er heller ikke denne skapt for de høyeste hastigheter uten at man har nakkemusklene i orden. Jeg opplever ikke vinden som noe problem innenfor de lovlige hastighetene. Det finnes dessuten en liten vindskjerm blant tilleggsutstyret. Her finner vi ellers et deksel for passasjersetet, en høyere sal, bagasjeløsninger, el-uttak og ulike deksler.
Kawasakis mål er å selge 10 000 enheter av denne i løpet av året. Til sammenligning har de om kort tid solgt 200 000 enheter av Z750 og Z800 fra de kom på markedet. Nå er det i første rekke Yamaha MT-09 som er den største konkurrenten. Z900 er et veldig godt forsøk fra Kawasaki, og det skal bli svært spennende å teste disse mot hverandre.
Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 4 2017.
Vil du ha kommende Bike-utgaver rett hjem i postkassa?
Opprett abonnement her.
Tekst: Stig-Roar Martinsen Foto: Kawasaki
