Han fikk en veldig bra start og tok ledelsen allerede fra første sving på sin Honda RS 125 etter å ha startet i 4. startspor. Han forsøkte å presse rundetidene ned og rykke fra resten av feltet, og i mål var han hele 8 sekunder foran andremann, tyske Max Maurischat. Slik opplevde Flathaug løpet selv.
– Jeg tok starten og var først inn og da bestemte jeg meg for å satse alt på de første rundene. Det funket og jeg fikk en fire sekunders luke. Da jeg så ti runder igjen tenkte jeg at dette kom til å bli et veldig langt løp og det ble litt mye tenking på at dette kan gå, flirer han.
– Jeg skjønte at det gikk veien da det var to runder igjen, men jeg var veldig skeptisk på sisterunden da jeg begynte å ta igjen en klynge på fem førere. Heldigvis gikk det greit og i mål hadde jeg åtte sekunder ned.
Rørende å høre nasjonalsangen
Hva tenkte du da du passerte mål?
– Yes, jeg har faen meg vinni et IDM-løp. Det er ikke mange som har det, så det er en selvtillitsboost, spesielt etter siste runde hvor ingenting funka.
Åssen var det å høre "Ja, vi elsker" da?
– Veldig spesielt. Hadde ikke trodd at jeg skulle få høre, så det var litt rørende egentlig. Og det var mer stas enn champagnesprutingen.
Nå er ambisjonene en topp tre-plassering, noe som ikke er umulig siden han bare er ti poeng bak lederen i klassen. Sykkelen holder også mål, ifølge Flathaug.
– Det er en fantastisk sykkel, nesten for bra, for jeg sliter med å utnytte den på tørt. Jeg er i hvert fall sikker på at den er av de aller raskeste i serien.
Betaler alt selv
Han passer også på å rette en spesielt varm takk til Roar og de andre hos sponsor Spring Energy. Uten støtten derfra hadde det ikke blitt IDM-kjøring i år. Men ikke tro at Flathaugs IDM-suksess gir noe fetere lommebok. Han betaler seg nemlig inn i teamet, må selv koste dekk og eventuelle krasj og til alt overmål tenkte han ikke på å forhandle seg frem til en eventuell seiersbonus før sesongen. Læringskurven i internasjonal racing er bratt.
Neste utfordring for Flathaug er SM på Falkenberg om to uker.