Lillebror Gundersen til topps i GGN i år

Det var gjørmete på Gotland, kanskje historiens vanskeligste GGN hittil? Spesielt et myrparti på slutten av runden betegnes som ekstra krevende.

Det var opptil flere favoritter som var forsvunnet da halve racet gjensto. Kenneth Gundersen var oppe i ledelsen på første runde, men krasjet, og deretter måtte han bryte på grunn av en feil ved motoren. 

Kjetil fikk en luke, hadde farten oppe, og først og fremst kontroll. Han har trent målbevisst foran GGN siden i sommer, og visste at han hadde det meste inne. Han var den eneste som rakk å sette ut på runde sju, siden reglene nå er endret fra maks seks runder til tre timer.

Akkurat som i fjor var det Albin Elowson som ble andremann, mens Mats Nilsson endte på tredjeplassen – også det en tangering av fjorårsresultatet.

Redaksjonens egen fører, Magnus Johansson, forteller på sin side dette om historiens sannsynligvis mest gjørmete race: 

Jeg var påmeldt i Senior, det var på tide å teste denne klassen. Selv om man må kjøre på en mer slitt bane, er det færre som starter, og det hørtes fint ut. Men dessverre hadde arrangøren slengt på Mosjon 15-29 i samme startfelt, og dermed slapp man ikke helt unna å kjøre i kortesje. Eliteførene var ikke helt fornøyd med dette, for forskjellen i tempo mellom elite og mosjonister er stor. Kenneth Gundersens teori var at dette ville gi dem med crossbakgrunn en fordel.

Jeg har ingen sterke meninger om dette, men jeg skjønner at det selvsagt blir verre for eliten når selv jeg kjører forbi mange. Jeg tror arrangøren kan være glad for at det ikke var tørt, for da hadde det blitt kaos. Men samtidig er det mosjonistene som holder liv i sirkuset, så jeg skjønner at arrangøren vil maksimere antall startende. Fikk jeg bestemme, skulle det vært færre startende i mosjonsklassene slik at det blir et morsomt løp uten for mye kø, og la senior og elite kjøre uten mosjonsklasse. 

Sykkelen var preppet, og kroppen var kanskje ikke veltrent, men ladet med karbohydrater. Følelsen før start var på topp. Jeg liker virkelig starten på GGN. Nervøsiteten, varmkjøringen. Minuttene som telles ned med avslåtte motorer, og så opplevelsen når 300 motorer dras i gang samtidig på maks turtall mot første sving.

Siden jeg ikke kjørte i fjor, startet jeg dessverre langt bak. Hang greit med i starten og plukket en del plasseringer, men starter man langt bak, blir det litt kø også i senior.

Allerede på første runde ble hjelmen sykt tung av gjørme, og jeg gjorde den feilen å prøve å tørke av den med hånden … Dermed ble også hendelen gjørmete, og jeg fikk dårlig grep. Hadde imidlertid utstyrt depotet med ekstra hjelm og en hel haug med nye briller og hansker, så jeg byttet umiddelbart.

Mistet også trykket i forbremsen, som var litt skummelt, og hørte om flere andre som hadde hatt samme problem.

Jeg har aldri sett banen så sporete før, men det gikk for det meste problemfritt. Det vil si sett bort fra Allhage myr … Der var banen en vits. Det satt fast sykler som folk hadde gitt opp. Tror de hadde gått til spesialpris der og da.

Det trillet bra for meg, men jeg må trene på å ta meg helt ut. Jeg ligger ofte i komfortabelt tempo, og det er ikke riktig strategi for å være raskere enn kameratene – som er hovedsaken.

Heldigvis så jeg at kompisen kom inn i depotet samtidig som jeg kjørte ut derfra, så jeg visste i alle fall at jeg hadde ham bak meg. Men etter enda et par runder kunne jeg ikke være helt sikker på ikke å ha blitt forbikjørt, for nå satte jeg meg fast på et par steder … Verst var det rett ved mål. Holdt passe fart og tråklet meg frem blant alle førerne som sto stille og funderte over livet, fant en luke over en liten grøft og tok sats … Ja, du skjønner sikkert hva som skjedde. Det var som en tegnefilm. Forhjulet dykket, sykkelen ble sugd fast i gjørma, og jeg slo en vakker forlengs salto, fortsatt med hendene på styret. 

Sykkelen satt bom fast, men heldigvis hjalp et par karer blant publikum til med å løfte opp hjulene slik at jeg kom av gårde. Jeg tror mange er disse en stor takk skyldig, for med tanke på hvor gjørmete de var, så var det ikke bare meg de hjalp løs. 

Inn i depotet og bytte hjelm, hansker og briller igjen … Hadde fire depotstopp, og dette er heller ikke spesielt bra for rundetidene, men jeg vil ha tørre hansker og briller. Så veldig mange som kjørte uten briller, men det er aldri bra for øynene. 

Men sett bort fra målområdet var det ingen større problemer med banen. Det blir jo ekstra sporete her og der, men det er likt for alle. At kalksteinen er glatt, vet jeg fra før. Dere som ikke har kjørt GGN tidligere, kan jo i alle fall være glade for at det knapt kan bli verre forhold enn dette. 

Etter racet lastet vi opp sykler som garantert veide tjue kilo mer enn da de kom. Det er et stort stykke Gotland som etter denne helgen følger med ferjen til fastlandet. Jeg gruer meg allerede litt til å rengjøre både motorsykkel, buss og klær. 

Målet var topp 100 i senior, og det klarte jeg så vidt siden jeg sluttet som nummer 97. Er tross alt temmelig fornøyd med dette. Kompisen kastet inn håndkleet allerede etter to runder, så seiret også over ham. Men i dag føles det virkelig i kroppen!