Kawasaki Z 800

Nei, nei, nei, den veier da fortsatt altfor mye? Det var omtrent noe slikt vi tenkte da de første tekniske tallene på nyheten Kawasaki Z 800 tikket inn i redaksjonen fra messehallene i Köln. Både forgjengeren Z 750, og avløseren med etternavnet R, har nemlig fått mye tyn for det vi har kalt overvekt.


2013-nyheten Z 800 veier 229 kjøreklare kilo, noe som faktisk er to kilo mer enn Z 750 R. Samtidig har også motorvolumet økt, heldigvis i enda raskere takt. Kawasaki har boret opp motoren fra 748 til 806 kubikk, og i samme slengen tilført den sju ferske hestekrefter, slik at den oppgitte makseffekten nå er 113 hk ved 10 200 omdreininger. Samtidig har de også kortet ned utvekslingen i girene med et nytt bakdrev, med en klar målsetning om å forbedre responsen gjennom hele turtallsregisteret, men samtidig beholde den velkjente eksplosiviteten på topp.

Et åpenbart fremskritt.
Har de klart det? Har de konstruert en konkurransedyktig maskin som ikke bare knuser konkurrentene salgsmessig, men også når det gjelder kjøreegenskaper?


Det er selvsagt vanskelig å konkludere så bastant i løpet av en prøvekjøring uten sammenlikningsgrunnslag, men den nye modellen er et åpenbart fremskritt. Joda, det er fortsatt en tung motorsykkel i denne klassen, faktisk hele 46 kilo tyngre enn 2013-utgaven av Triumph Street Triple, men nye Z 800 tilbyr en betydelig mer interessant kjøreopplevelse enn den gamle modellen klarte. Den er faktisk svært så underholdende å kjøre langs svingete kystveier rundt Monaco, og det er ikke skussmål vi i Bike har vært for rause med tidligere. Vi har nemlig ment at den forrige utgaven har vært litt for undermotorisert, at demperne ikke har formidlet stabilitet under aktiv kjøring, og at momentkurven har inneholdt markante hull.

Rappere motor, bedre balanse.
Jeg blir overrasket om vår kommende test etterlater såpass betydelige minustegn, for førsteinntrykket er solid. Nå gjorde riktignok noen sinnsyke franske og monegaskiske regnbyger sitt til å begrense tempoet, men motoren fremstår som rappere. Bakdrevet, som har gått fra 43T til 45T, gjør at du til enhver tid har mer krefter til rådighet, og eksplosiviteten på topp er heldigvis bevart. Effekten leveres fortsatt lineært, men det spruter heldigvis litt mer av den 806 kubikk store motoren.


Også på chassissiden har Kawasaki gjort endringer. Den er basert på stålrørskonstruksjonen vi kjenner fra Z 750 R, men er nå utviklet med en alumiumsbasert støtteramme som skal gi sykkelen både bedre balanse og mindre vibrasjoner, i tillegg til å skulle formidle feedback på en bedre måte. Den er også en kilo lettere enn før. Presses den hardt, vil du fortsatt kunne oppleve at sykkelen gynger og tviler litt gjennom svingen, men inntrykket er at chassiset virker å være noe strammere nå målt mot tidligere. Det ønskes nok velkommen av alle hardkjørere der ute.


På dempersiden foran har du nå en 41 mm opp-ned gaffel fra KYB med justeringsmuligheter for både forspenning og retur. Bak sitter det en enkeldemper fra samme merke, som er plassert 20 mm til venstre for senter. Det gir ikke minst bedre plass til lyddemperen på høyre side, men også en bedre vektbalanse. Bakdemperen har også justerbar retur og forspenning.

Topp bremser.
Da vi testet Z 750 R på tampen av 2011-sesongen, anførte vi at den på landeveien hadde både god bremsekraft og et bra, spontant bitt. Siden da har Kawasaki økt skivediameteren foran fra 300 mm til 310 mm, og vi opplever bremsene som meget tilfredsstillende. På vått underlag fungerer også ABS-funksjonen helt glimrende. Du skal riktignok være litt sterk i klypene for å håntere hendelen, men hverken bittet eller følelsen fra firestempelskaliperne er det noe å utsette på.


Ergonomi er også et viktig tema for mange. Komfortmessig er salen relativt hard, slik som Kawaer pleier å være, men det er overhodet ikke noe problem. Med 32” i bukselengde har du ingen problemer med beinvinkelen, men du sitter fortsatt relativt sportslig. Fotpinnene har god struktur, noe som gir godt feste selv i øsende regn, og du har i det hele tatt god oversikt og kontroll når du sitter på den nye Z 800.

Det er så absolutt mye nytt og mye bra med Z 800. Det er likevel en gnagende tanke i bakhodet at den målt mot enkelte konkurrenter fortsatt vil være for tung. Kawasaki besvarer spørsmål om hvorfor de ikke har gått for en ren aluminiumsramme med at ”det trenger vi ikke”, og det har de naturligvis rett til å mene. Kanskje har de til og med rett. Det er i hvert fall ingen tvil om at Z 800 er ett skritt frem i kampen om streetfightertronen i mellomklassen. Solgt bra har de alltid gjort, og det kommer de til å fortsette med.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 2 2013.

Tekst: Eskil Bjørshol
Foto: Kawasaki

Annons

Annons

Sist nummer

Annonser