Harley-Davidsons nye touringmodeller

Venstrekjøring var på menyen da jeg skulle få prøvekjøre 2017-modellene med den splitter nye  Milwaukee-Eight motoren på selveste William Shakespeares trakter rundt Stratford i England. Været viste seg fra sin beste side med oppunder 30 grader. Jeg startet prøvekjøringen med en Road King. Venstrekjøringen gikk så som så de første milene, men etter hvert snek det seg inn i kroppen. 

I likhet med de andre produsentene må også H-D følge Euro 4-normen til neste år. Dette er mye av årsaken til at den nye motoren kommer nå. Bortsett fra motor og oppdatert støtdemping er de ulike modellene nærmest uforandret.   

Førsteinntrykket mitt av den nye motoren er at den er både letthåndterlig og forutsigbar. Nå er det et klink istedenfor et massivt klunk når jeg legger i første gir. Harley-Davidson vil gjerne beholde så mye av sin identitet som mulig, og den nye motoren er et godt eksempel på dette. Den fete lyden og unike følelsen er helt klart slik mange forventer at en H-D skal være. Under kjøring er imidlertid vibrasjonene nesten borte, og det er enkelt å følge med i speilene. Den gummiopphengte motoren er utstyrt med en balanseaksel som ifølge produsenten skal fjerne 75 prosent av primærvibrasjonene. Etter en god del mil på engelske landeveier, rundkjøringer og gjennom landsbyer, skifter jeg til den hvite Street Glide Special som er på bildene. Motoren og girkassen føles mer distinkt her – mulig det skyldes at den har gått litt mer i sin innkjøringsperiode. Kreftene er hele tiden til stede, og forbikjøringer går lett. Girkassen er hele tiden med på notene uten kluss. Clutchen skal ifølge H-D være lettere å betjene enn tidligere, men etter min smak er den fremdeles for hard til å trives med. 

Mer kubikk og høyere kompresjon er på plass. Fireventilers topper med 50 prosent bedre luftgjennomstrømning sitter i den nye motoren. Ventilmekanismen krever ingen justering ettersom utformingen av vippearmene er innstilt fra fabrikken for godt. Ellers bidrar doble tennplugger for hver sylinder til en mer effektiv forbrenning. Dessuten er det nå en enkel kjededrevet kamaksel som er lettere og mekanisk mindre kompleks. Det betyr mindre friksjon og støy. Jeg kjente lite til motorvarmen selv om dette altså var en svært varm dag. En ny bankesensor for hver sylinder gir mer presis timingkontroll, og katalysatoren er ellers flyttet for å skjerme passasjereren fra varmen.  Tomgangsturtallet er redusert fra 1 000 rpm til 850 rpm. 

Milwaukee-Eight kommer i tre ulike oppsett avhengig av hvilken touringmodell man velger. Milwaukee-Eight 107 med sine 1 745 kubikk har oljekjølte sylindertopper for modellene Street Glide Special, Road Glide Special, Road King/Road King Classic og den helt nye triken Freewheeler. Væskekjølte utgaver finnes på Ultra Limited/Ultra Limited Low, Road Glide Ultra og Tri Glide Ultra. Milwaukee-Eight 114 byr på 1 870 kubikk, og har væskekjølte sylindertopper for modellene CVO Limited og CVO Street Glide.

Fjæringen er helt ny for alle disse modellene. Foran er det Showa SDBV, som er litt skreddersydd for hver modell. Her er det ingen justeringsmuligheter. Under kjøring var den forutsigbar, men i overkant hard ved enkelte tilfeller. Bak sitter det to fjærer hvor man på den ene kan justere forspenningen hydraulisk med en enkel bryter. I håndboken og i kofferten står det retningslinjer for innstillingen. Kjekt når man skal kjøre med bagasje og/eller passasjer. 

2017-modellene som jeg prøvde var gode til avslappet cruising i lavt turtall. De kan også kjøres litt offensivt, men det er jo en god del kilo som skal bremses opp inn i svinger. De ABS-baserte bremsene fra Brembo kunne med fordel hatt bedre bitt, følelse og effekt. Så det gjelder å planlegge kjøringen og finne en god flyt på det hele. Det nye demperoppsettet hjelper til med litt av denne flyten. Ved humper i svinger er den for eksempel bedre enn tidligere. Det betyr også at det ikke går like hardt utover fothvilerne ettersom de skraper mindre i asfalten. 

Street Glide Special-modellen er for øvrig godt utstyrt. Her er det 6,5 tommers infotainmentsystem med berøringskjerm og integrert GPS. Lyden var ikke så verst heller, men forringes selvsagt veldig av hjelmen.

15 minutter før vi er tilbake til utgangspunktet, har det engelske været bestemt seg for en snuoperasjon. Lyn og torden med voldsomme regnskurer mens vi raser av gårde på den trafikkerte motorveien. Den nye motoren summet ufortrødent videre uten overraskelser. Og jeg slapp heldigvis å legge 376 kilo i bakken i de nå noe glatte rundkjøringene. 

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 10 2016.
Tekst: Stig-Roar Martinsen          Foto: H-D