EBR 1190 RX

Idet jeg triller frem i World Superbike-depotet, blunker mange overrasket. Jeg kjører en av Europas første EBR 1190 RX med knallgul lakkering. EBR, forkortelsen av Erik Buell Racing, er selskapet som reiste seg fra Buell Motorcycles. Etter at Harley-Davidson la ned Buell, tok mannen bak merkets favoritter blant personalet, i underkant av ti, og skapte EBR. Først solgte de bare reservedeler til tidligere Buell-modeller, men nå, over fire år senere, er de over 140 ansatte, og deres første motorsykkel har nådd produksjonsstadiet.

Invitert til Misano
Grunnen til at jeg befinner meg i depotet for Superbike-VM er enkel – med støtte fra Asias største motorsykkel Hero MotoCorp konkurrerer EBR i serien. De har bedt meg inn til Misanos racinghelg, der jeg en helg følger deres arbeid og i løpet av noen timer får prøvekjøre deres nye Superbike. Dessverre var ikke Dorna lystne på å slippe meg ut på banen, ”not possible” var refrenget.

Typisk V-twin, både bulder- og vibrasjonsmessig
Rotax-motoren buldrer V-twinmessig når jeg akselererer bort fra depoet. Motoren er en videreutvikling av den som satt i Buell 1125 R, og leverer godkjente 185 hestekrefter ved 10 600 rpm. Effekt- og momentkurven føles typisk for motortypen, dreiemomentet oppstår tidlig, og det finnes mye å hente i mellomregisteret. Evnen til å dra fra lavt turtall var imidlertid litt vel typisk for en V-twin, for nettopp fra lavt turtall vibrerer den skikkelig.
Girkassen og clutchen er litt trege respektive tungjobbet til funksjonen. Gassresponsen er presis og fin, men til forskjell fra mange konkurrenter har RX ikke valgfrie kjørenivåer. Jeg mener imidlertid at motoren er så allsidig at det ikke spiller noen rolle.

Trykk på startknappen og kjør
I det store og hele føles RX naken til å være en Superbike. Traction control er det eneste elektroniske hjelpemiddelet, men ABS kommer heldigvis i 2015. Den har verken quickshifter, launch control eller andre elektroniske gimmicks. Dette er på en måte befriende – det er bare å trykke på startknappen og kjøre.  Men TFT-instrumenteringen er litt kranglete i bruk selv om den fungerer bra i all slags lys og gir tilstrekkelig informasjon.
Jeg får aldri mulighet til å presse 1190-en spesielt hardt. Men den justerbare fjæringen var komfortabel på gaten, verken for hard eller myk. Erik Buell har fortsatt med flere teknisk unike løsninger, blant annet den enslige åttestemplede kaliperen foran der skiven sitter montert i felgens ytterkant. Forbremsen er lettdosert og effektiv.

En Superbike-aktig kjøreopplevelse
Førerposisjonen er veldig kompakt og forutsigbar. Til tross for de store gropene i tankdummyen (rammen fungerer som bensintank) som gir god støtte til beina, føles det som jeg sitter mer på motorsykkelen enn som om jeg var en del av den. Kjøreopplevelsen er veldig Superbike-aktig.

Ga positive inntrykk
Tiden jeg fikk med 1190 RX ga positive inntrykk. Jeg blir temmelig overrasket over Superbikens kompetanse, i hvert fall på gaten. Når ABS-modellen kommer neste år, kan vi forhåpentligvis få tak i et eksemplar å stille opp mot konkurrentene i en banetest. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 9 2014
Tekst: Jonathan Balsvik       Foto: EBR