Duell: Moto Guzzi Audace vs. Victory Gunner

Karakter og personlighet er noe som verdsettes hos motorsykler. I tillegg til de spesielle skaperverkene som i til alle tider har trillet ut av garasjen hos vanlige folk, får du nå modeller med varierende design direkte fra fabrikken. Den siste duellen vi kjørte i fjor handlet nettopp om slike motorsykler. Den ene basert på en velprøvd tourer, og den andre på en muskelmodell. Begge har i denne utførselen fått bobber-overhaling fra fabrikken, en design som for tiden er svært populær i motorsykkelverdenen.

En motorsykkel blir som regel en bobber når alt som ikke er helt nødvendig skrus av. På denne måten blir vekten lav og designen enklere. Det er nettopp dette disse duellantene har gjennomgått. Pluss i margen for at grunnlaget er genuine muskelsykler.

Audace – modig og mer luksuriøs California Touring
Moto Guzzi Audace er den italienske kamphanen i dette oppgjøret. Audace betyr modig på italiensk, og dette skal være en mer luksuriøs versjon av California Touring. En av de aller tydeligste forskjellene er mangelen på krom hos Audace. Kraftkilden er Europas største V-twin på 1 380 kubikk, som er langsmontert på klassisk Moto Guzzi-vis.

Gasspjeldene åpnes via et Ride By Wire-system med tre valgfrie trinn. Traction control holder sykkelen på plass hvis føreren skulle få krampe i høyrehånda. Salen fra California er byttet ut med en singelversjon, mens vår duellant hadde passasjersal fra tilbehørsortimentet. Audace har også fothvilere istedenfor plater, og et rettere styre. Foran sitter en teleskopgaffel som passer designen bedre, og bakdemperne er oppdatert. Lyddemperne er blitt kortere for utseendets og lydens skyld. Dette har redusert vekten med nesten 40 kilo i forhold til California Touring.

Gunner – en enklere versjon av Judge
Konkurrenten i denne duellen kommer fra andre siden av Atlanterhavet. Victory Gunner er også en enklere versjon av en eksisterende modell. Bortsett fra endringene i utseende og ergonomi er muskelstinne Judge og Gunner nemlig svært lik hverandre. Motoren er den fine Freedom-twinnen på 1 731 kubikk som er kjent fra flere andre Victory-sykler. Rammegeometrien er imidlertid litt hvassere enn hos de øvrige modellene.

Salen på Gunner er av solotypen, betydelig lavere enn hos Judge, og styret er plassert litt nærmere føreren. Fothvilerne er litt foroverflyttede, og dette bidrar til en litt mer custompreget kjørestilling. Gunner har en nedstrippet stil, og den som ser på den trenger ikke være redd for å blendes av glitrende krom. Det eneste elektroniske hjelpemiddelet er ABS-systemet; å lete etter andre finesser hos den ukompliserte Gunner er fåfengt. I motsetning til Audace har bobber-designen ikke gjort Gunner spesielt mye lettere.

For førere som både vil syns og høres
Disse to motorsyklene er produsert for å fokusere på førere som trives med både å syns og høres når de cruiser av gårde. Men hvilken av motorsyklene gir best vibber på veien? For å få svar på dette bega vi oss ut på en sval høsttur rundt sjøen Näsijärvi i Tammerfors. Været var vakkert og solfylt, men samtidig litt i kjøligste laget. Vi måtte legge inn mange matpauser for å beholde varmen, men det ga oss også anledning til å studere syklene litt ekstra.

Naturligvis er evnen til å tiltrekke seg oppmerksomhet ikke uvesentlig for motorsykler av denne sorten. At disse syklene virkelig klarer dette, merker en på de beundrende og nysgjerrige blikkene de fikk hver gang vi parkerte. Moto Guzzi starter på velkjent vis med et lite rykk og vibrerende tomgang.

Audace er racingarven verdig; beskrives best som raffinert
Kjørestillingen på den store sykkelen er forbausende kompakt, spesielt beina har litt dårlig plass. Tuomo – som er betydelig kortere enn jeg, som måler 185 centimeter – var imidlertid ikke helt enig da vi diskuterte dette.

Clutchen jobber lett og har en bra følelse, som gasshendelen. Motorens vibrasjoner forsvinner så snart turtallet stiger over tomgang. Det finnes tre kjørenivåer, der det mellomste, Turismo, fungerer bra i de fleste situasjoner. Det finnes også et regnnivå, samt et mer brutalt sportnivå ved navn Veloce. Sportnivået føles litt for hissig på svingete veier.

Tyngdepunktet er relativt høyt, og istedenfor å sitte i sykkelen sitter føreren på den. Dette er imidlertid ikke noe vi tenker over hvis vi ikke sammenligner den direkte med Victory Gunner med sin lave salhøyde. Å venne seg til høyden kan ta litt tid, spesielt ved lavt tempo, men det betyr ikke at Audace er vanskelig å kjøre.

På svingete veier viser Audace at den er merkets racingarv verdig. Den morsomme og sportslige motoren fungerer bra gjennom hele registeret, men trives ekstra ved rødmarkeringen. Kjøreopplevelsen forsterkes av den smidige girkassen, som leverer distinkte girskift uten å havne i fri. Den eneste skjønnhetsflekken er vibrasjonene som oppstår ved høyt turtall, men disse overdøves raskt av symfonien fra eksossystemet. Når det gjelder kjørbarhet, er Audace overraskende følsom og tillitvekkende til å være en så stor sykkel. Kursendringer skjer presist og raskt. Nedleggsvinklene er sjenerøse, og dette gjør det lett å trives med sykkelen på svingete veier. Det gode inntrykket forsterkes av de ypperlige Brembo-bremsene og den velfungerende fjæringen, som bare protesterte et fåtall ganger ved skikkelige humper.

Skulle vi beskrive Audace med ett eneste ord, vil raffinert ligge godt an. Dette kan virke litt merkelig, for det er jo tross alt spørsmål om en ganske diger sak. Likevel skjer alt veldig smidig. Moto Guzzi minner om den sicilianske mafiaens leiemordere, som eliminerer uønskede individer brutalt, men som likevel er elegant kledd i svart dress og slips.

Gunner-motoren er vanvittig
Selv om Victory i prinsippet har fulgt samme oppskrift som Moto Guzzi med Audace da de designet Gunner, ble resultatet helt annerledes. Vi glemmer raskt ordet raffinert. Gunner har det ikke spesielt travelt når en gir gass. Men den har heller ikke noe imot å svi av bakdekk med mengder av røyk, akkompagnert av fantastisk buldring.

Den mest karakteristiske egenskapen hos Victory Gunner er motoren. Freedom Twin-maskinen er som nevnt kjent fra flere andre Victory-modeller, og den har en svært interessant karakter. Den drar allerede fra bunnen av, og i mellomregisteret blir den nesten frenetisk. Det effektsterke registeret er kort, men intensivt. Det er vanskelig ikke å like en så vanvittig motor som denne.

Opplevelsen forsterkes av den lave salen, som faktisk gir en romslig og ganske naturlig kjørestilling. Sykkelen føles mekanisk og crazy på alle måter. Clutchen jobber tungt, og forbremsen med en skive krever også en del krefter. Sammen med den betydelig mer lettbetjente bakbremsen er motorsykkelen beklagelig ufølsom, men heldigvis er ABS standard. Den gires med et tungt dunk, og fothvilerne skraper ofte nedi.

Sammenlignet med raffinerte og eksakte Audace er kjørbarheten hos Gunner på samme nivå som om du skulle benyttet en fem kilo tung hammer for å slå i entoms spiker. Du må være fokusert og litt på vakt når du kjører, men når du treffer, skjer det ting. Så snart du skjønner filosofien bak Gunner, er svingete veier faktisk en sann fornøyelse. I hvert fall så lenge underlaget er i god stand.

Dessverre ligger ikke fjæringen hos Gunner i det hele tatt på samme nivå som hos Audace, og det merker du på dårlig underlag. Det merkes til og med ved mindre ujevnheter, og finnes det humper i svingene, kan sykkelen miste grepet både foran og bak. Dette kan gjøre kjøringen litt vel spennende iblant.

Om Audace er mafiaens leiemorder, minner Gunner mer om en dørvakt hos en bule i Brooklyn. Kanskje ikke den smarteste eller mest raffinerte typen, men definitivt en av de mest effektive i bransjen. Gunner er ekstremt rå, og gir en mekanisk og ukomplisert følelse.

Motorsykler med sterk karakter, men med forskjellige egenskaper
Det er vanskelig å velge hvilken motorsykkel som er best i dette tilfellet. Begge er svært tiltalende selv om egenskapene er forskjellige. Når vi tenker på selve filosofien bak disse duellantene, konkluderes det med at modellene er svært like tross forskjellene. Ingeniørene har bare hatt litt ulikt perspektiv da de konstruerte motorsyklene.

Sportslige og offensive Audace er kanskje mer for sportsykkelførere som vil bli kjent med litt mer lettkjørte sykler. Usnobbete og rå Gunner vil nok tiltrekke seg førere som liker mengder av krefter i høyre håndledd, men som også liker rolig cruising.

Men begge passer førere som ønsker seg en sykkel med sterk karakter.  

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 6 2016.

Vil du ha BIKE rett hjem i postkassen? Bestill abonnement her!

Tekst: Petri Suuronen Foto: Valtteri Nygren