Ducati Monster 1200 S

At et hjemmebygg skulle bli Ducatis mest solgte motorsykkel var det ingen som ante i 1991. Den argentinske designeren Miguel Galluzzi jobbet på fritiden med det han mente en motorsykkel burde være, og en fabrikksmekaniker kalte skaperverket ”Il Mostro”. Ledelsen ba Galluzzi ferdigstille Il Mostro til Köln-messen, der suksessen begynte. Spol raskt fremover til 2014, og Monster er tilpasset fremtiden med en ny, væskekjølt motor.

Monster er fortsatt Monster.
Monster har alltid vært synonymt med nedstrippet design og den merkessynonyme fagverksrammen. Den nyeste generasjonen har fortsatt rørramme, men benytter i enda større grad motoren som bærende del, som Panigale. Den væskekjølte twinnen er hentet fra Multistrada, som igjen tok den fra 1198. Ducati la stor vekt på å poengtere at Monster til tross for disse avvikene fortsatt er Monster, og nå skal dette bevises.

Lanseringen av S-modellen er lagt til Tenerife. Det som skiller 1200 S fra standardmodellen er Öhlins-dempere, 10 ekstra hestekrefter (via software), felgene, hvassere bremser, forskjerm av karbonfiber, svarte eksospottedeksler og 35 000 kroner.

Masse elektronikk.
Prøvekjøringen begynner i rolig motorveitempo, og TFT-instrumenteringen indikerer at Touring-nivået er aktivert. Alle 145 hestekreftene er tilgjengelige, men gassresponsen er satt til medium. Den åttetrinns traction controlen settes på nivå tre, og tretrinns ABS-systemet på nivå to. Begge systemene kan dog stilles inn manuelt.

Ducati har omarbeidet andre generasjons Testastretta-motor for å få en jevnere effekt- og dreiemomentskurve.  Motoren er mappet om og har fått nytt spjeldhus for å flytte kreftene ned til lavere turtall.

Bra motor, girkasse og clutch.
V-twinnen sprer sin karakterististe brumming når jeg gasser meg gjennom girene. At motoren har mengder av moment er utvilsomt, og jeg trenger sjelden gå over 6 000 rpm. Effektkurven er lineær og har ingen svakheter.  De få antydninger til vibrasjoner som finnes er ikke forstyrrende. Den sekstrinns girkassen fungerer feilfritt, og det samme gjør slureclutchen.

Lettkjørt og komfortabel, men samtidig sportslig.
Førerposisjonen er komfortabel og romslig, men jeg med mine 190 centimeter opplevde dog knevinkelen som litt skarp. Ducati har hatt som mål å skape en lettkjørt og komfortabel Monster, men med Streetfighter 1098 ute av sortimentet sier de også at de har villet skape en sportslig version – i likhet med S4R – helt fra starten av.

I sammenligning med Monster 1100 EVO har Ducati flyttet styret bakover og høynet det med 40 millimeter. Monster  1200 er den første Ducatien med justerbar sal. Den kan senkes fra 810 til 785 millimeter. Det finnes også to lavere tilbehørssaler på henholdsvis 765 og 745 mm; begge koster 1 760 kroner. Den sistnevnte er Ducatis laveste salhøyde noensinne. Kuts følger med fra fabrikken.

Vindavvisningen er typisk for en naken motorsykkel, og så godt som ikke-eksisterende på overkroppen. I tilbehørskatalogen finnes det dog en vindskjerm til 2 450 kroner.

Vi kommer inn i bymiljøet, og den Superbike-inspirerte twinnen begynner å føles rykkete.  Jeg velger kjørenivået Urban via en bryter på venstre styrehalvdel, slår av på gassen for å aktivere nivået, og får med én gang en betydelig triveligere kjøreopplevelse. Motoreffekten reduseres da til 100 hestekrefter, gassresponsen blir mykere, DTC settes på nivå fem, og ABS-systemet på høyeste beredskap.

De 209 kjøreklare kiloene føles lettmanøvrerte selv om den sportslig trange styrevinkelen, 30 grader til begge kanter, begrenser håndterbarheten.

Også godt tilpasset fjellene i Tenerife.
Tenerife er et populært valg for vinterlanseringer, og det finnes flere gode grunner til dette – spesielt veiene. Vi begir oss opp i fjellene, og jeg klikker Sport-nivået på plass. De 145 hestekreftene får en mer aggressiv gassrespons, ABS-en går inn i nivå en (som ikke hindrer bakhjulsløft), og DTC i nivå to.

Vi klatrer opp ovenfor skyene, og det blir stadig mer svingete. Monster holder lett sporet og viker inn bra. Akselavstanden er 60 millimeter lenger enn på 1100 EVO, for blant annet bedre stabilitet. Det brede styret gir bra kontroll, men kan bli upraktisk ved køkjøring.

Det fremre bremsesystemet er hentet direkte fra 1199 Panigale. Brembo-kaliperne har bra bitt og er lettdoserte. Forgaffelen har en hard fabrikksinstilling, noe som er fint på jevn og fin asfalt, men på ujevnt underlag er det ikke spesielt gunstig. Både for- og bakdemperne er dog fullt justerbare.

En Ducati for folket.
Ducati Monster 1200 S er en maskin med bredt bruksområde, en Ducati for folket. Kjørenivåene hjelper  til med å skape en modell som er trivelig i de fleste miljøer.  Den er komfortabel til hverdags, men den sportslige grunntonen finnes der.

Monster er fortsatt Il Mostro, men forbedringene gjør den til det beste monsteret Ducati har produsert. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 4 2014.
Tekst Jonathan Balsvik Foto Ducati