Blogg: Isholke i – 6, Reperbahn og kjedetrøbbel

Som vel beskrevet av min mor og Eskil, er turen altså endelig i gang!
Avreise fra Grimstad foregikk på snølagte veier helt i starten, småisete tilførselveier, og saltet E18 i friske 6 minus. Jeg kjente fort at det var relativt anstrengende å ha første skikkelige tur på noen år midt på vinteren, og fem måneder siden jeg sist jeg kjørte sykkel gjorde ikke saken bedre. Men det sitter nå engang i og jeg kom meg snarlig.

Kjølig, men etter få kilometer merket jeg ikke at det var kaldt, jeg var varm i sjelen og kjente et bredt smil spre seg i fjeset. Jeg var i gang!

Full flodhest
Ved ankomst fergeleiet fikk jeg kjøre foran alle, så min mor fikk ta bilde. Med eleganse som en full flodhest rullet vi fram og noen meter etter passering av fotografen fikk jeg sleng på en stripe med fullstendig blankpolert is som var så å si usynlig. Litt flaks, litt innlært rutine og et innstendig ønske om ikke å tryne reddet meg.

Etter en ulidelig kjedelig båttur over fjorden, ankom jeg Hirtshals innesluttet i en ertesuppetjukk men heldigvis høy tåke, minimal yr i lufta og snaue tre grader. Med andre ord var jeg ved frisk mot, og tenkte dette bør gå greit. Varmepads var lagt inn i støvler og foran hanskefingrene i vindvottene.
Tut og kjør og et bredt, bredt smil.

Lenger enn Ålborg kom jeg ikke før jeg måtte ha tinepause. Vel og merke hadde temperaturen steget enn grad, men tåken sank og det FØLTES surt.
Danmark holdt seg stort sett rundt to-tre grader og vekslet mellom lett tåke, tykk tåke og regn. Etter at siste avkjørsel mot København er passert blir motorveien enda bedre, men samtidig går farten opp, den effektive temperaturen blir enda lavere og selve kjøringen kjedeligere.

Tyskland
Så skjedde det et eller annet; plutselig var det bedre og flere skilt, enda bedre asfalt, og ALLE begynte å kjøre fortere..? SÅ kom skiltet om at Tyskland var entret. Altså var jeg mer en halvveis til Hamburg, men bare litt over en fjerdedel til Gent, hvor vennene mine ventet meg.
Jeg stoppet, tok en kaffe, og gjorde den modne avgjørelsen at halvgamle gubber ikke skal utfordre frosten for mye, jeg ville komme VELDIG sent til Gent OG jeg var øltørst.

Jeg bestemte meg for å stoppe i Hamburg, og satte GPS’en på Haubtbanhof, da jeg regnet med at backpackerhotellet jeg lette etter ville være nær jernbanen. Jeg fikk således et mer vennlig mål, og kunne begynne å betrakte trafikken og systemet i Tyskland. Jeg trakk etter en stund noen slutninger sett i kontrast til Norge, de tre første er slik:

Fire vikige slutninger
1. Jeg skal ALDRI klage på hjelmstøy igjen. Etter timesvis i 120-130 med crosshjelm på offroader, skal jeg aldri noensinne prate om støy i helhjelmer. Hadde det ikke vært for full guffe med musikk på iPod’en hadde jeg blitt gal.

2. Vi har ikke motorveier i Norge. Vi har enkelte store landeveier, og noen korte strekninger har vi noen ekstra felt.
3. Vi har IKKE mye tungtrafikk i Norge. SÅ mange trailere som underveis her har jeg aldri sett før. På det verste under passering av veiarbeid i 60, fikk jeg anledning til å telle en gruppe av dem, og de var 77 stykker som beslagla ALT på en strekning. Som en liten by på hjul. Og det var mange slike flokker…

Generelt fant jeg ut at Astrid og jeg var virkelig «out of our league» på disse veiene. Farten på alle sammen er så sykt mye høyere enn jeg er vant til. Astrid er ikke bygget for slik lokomtivkjøring, og Saharadekkene er ikke VELDIG godt egnet til høy fart, men jeg var lykkelig jeg ikke kjørte med knastedekk.

Temperaturen sank enda litt, og alt under 120km/t gjorde meg til en sinke som var i veien, så jeg ga gass. Og ble kald. Og måtte stoppe stadig oftere for å tine.

Jeg fant til slutt Hamburg, slo på GPS’en og lot klokelig høyteknologien guide meg til Haubtbanhof. Denne turen innover i en slik by ga meg dagens fjerde slutning:

4. Vi har ikke byer i Norge. Vi har noen kjempeforvokste landsbyer og sånn, men seriøst; vi har IKKE byer. 😉

Null pupp
Nærmeste hotell hadde en søt resepsjonist og sinnsyke priser, så hun viste meg hvor Generator Hostel lå – 50 meter ned gaten!

Vel framme fikk jeg en seng i et 8-mannsrom for 10 Euro, og for ytterligere 4 hadde jeg frokostbuffé dagen etter. I tillegg ville nattevaktene holde litt utsikt på Astrid som sto rett foran dem utenfor resepsjonen. Konge!

Etter avkledning av utstyr og invadering av mitt lille område, fant jeg baren og bestilte tradisjonen tro et lokalt øl. Stor tilfredshet, og et fett glis. Kulden var glemt og jeg var mer glad i Astrid enn noensinne. Hun hadde klart brasene bedre enn meg, og så bare fornøyd ut.
En halvtime var alt jeg rakk i baren før et ungt par fra Østerrike dro meg med til Reperbahn.

Skjebnen ville det slik at Burlesque-klubben vi skulle til var stengt, så vi spiste på italiensk restaurant og endte til slutt på en brun, brun kjellerpub med skrik og skrål og flaskekasting. Selv TV’en var beskyttet bedre enn meg på sykkeltur. Men noen nakne damer så jeg aldri…

Kjedeslakk
Rundt elleve fant jeg ut at Hamburg tross alt ikke var målet, så jeg returnerte og fant sengen både småfull, lykkelig, forventningsfull og mett. Det hele lovet VELDIG bra.

Morgenen rant, en enorm frokost og flere rolige kopper kaffe ble fortært og nytt, før jeg pakket på Astrid for dag to. Planen var å kjøre ut av Hamburg innen elleve.

Det var da alt var klart, jeg kom på å sjekke kjedet. Nysmurt, med tre cm slakk og rent og stelt ved avreise Grimstad burde det være ok. Dog var det gammelt, så en kontroll ville være lurt.

Kjedet så verre ut enn noensinne, og slakken var over syv cm.
Jeg måtte ha nytt kjede. Med en gang.

Jeg kom IKKE til å kjøre ut av Hamburg før elleve.

OM du skulle ønske å støtte turen, slik det har blitt oppfordret til i andre forumtråder er dette nødvendige detaljer:
Bank: 1203.72 42916
Pay-Pal: tormodhaglund@gmail.com