Blogg fra Sturla

Hei igjen

Da er racingsesongen igang, og desverre startet ikke helgen i Jerez så veldig bra for meg. På første trening var jeg litt ute å kjøre med dempingen. Jeg gjorde noen endringer til første kvalifisering, og ting føltes bedre. Desverre gjorde jeg en feil, noe som sendte meg ut i grusen. Da var jeg på en rask runde, men det hjalp jo ikke ettersom det var masse igjen av kvalifiseringen. Jeg endte på 6. plass etter at alle hadde fullført passet. Selvfølgelig håpet jeg at sykkelen skulle være ferdig reparert til det andre kvalifiseringspasset, men det var for mye som var skadet. Dermed måtte jeg følge kval 2 fra sidelinjen (ikke spesielt gøy), og bare konstatere at jeg raste ned til 10. startspor.

Antagelig var jeg litt overivrig da starten gikk på Race 1 på lørdag. Jeg prøvde å teste ut noen ting, men det ble litt feil… Da rødlyset slukket spant faktisk bakhjulet mitt uten at jeg kjente det. Dermed krasjet jeg nesten når jeg slapp ut clutchen, men heldivis gikk det bra. Tror heller ikke at jeg skapte problemer for noen av de som kom bak. Uansett var jeg nesten sistemann inn i første sving, og etter alle problemene ble jeg nok litt desperat i forsøket på å ta igjen teten.

Desverre kom jeg borti Robin Barbosa i en sving. Vi gikk ut begge to, og jeg er lei meg for at jeg tok ut Robin!!! Uansett kom jeg meg utpå igjen, men selvfølgelig var jeg sjanseløs med tanke på plassering og poeng. Men det er viktig å fullføre dersom sykkelen er trygg å kjøre! Så skjedde det en alvorlig krasj, og Harry Stafford ble liggende bevisstøs i banen. Dette er ingen hyggelig situasjon, men nå når jeg vet at det går bra med Harry, er det greit å si at jeg hadde flaks. Løpet ble rødflagget, og jeg fikk en ny sjanse fra siste startspor.

Resten er egentlig helt utrolig. Vi fikk et 6-runders løp etter rødflagget, og jeg tenkte det var umulig å gjøre et godt resultat. I løpet av racet innså jeg at det kunne være mulig allikevel, men det var ikke før de 2 siste rundene at jeg innså at dette virkelig kunne være mulig. Jeg tok noen ordentlig sene innbremsinger (og prøvde å ignorere den ekstreme vinden). Og tilslutt kunne jeg feire at jeg tok seieren! Unødvendig å si at jeg var kjempeglad.

Race 2 var også plaget av kraftig vind. Jeg startet litt bak i feltet, men greide relativt raskt å kjempe meg opp i tet. Jeg hadde en plan om å stikke, men det var faktisk umulig på grunn av vinden. Dermed ble det en lang og god fight med Danny Kent, og Danny var den som krysset mållinjen først. Jeg ble nr. 2, og dermed leder jeg mesterskapet. Jeg er fornøyd, selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt seieren på søndag også! Nå drar jeg veldig snart til Le Mans og VM-debuten min. Jeg gleder meg til det! I dag fikk jeg også beskjed om at jeg skal på treningsleir i Barcelona (MotoGP Academy) direkte etter Le Mans, så det blir bra! Hilsen Sturla