Aprilia Caponord Rally – hvordan bli klissvåt på Sardinia

Plask! Hmm, slik skal det ikke lyde når en vipper beina ut fra sengekanten og planter fotsålene på golvet. Det skal heller ikke føles vått, selv om et plask pleier å bety en viss væte. Men innendørs, da!

Dette skjedde i går morges, og stedet er Sardinia, nærmere bestemt 30 minutters temmelig vill minibussferd fra Cagliari. Grunnen til at jeg er her, er lanseringen av nye Aprilia Caponord Rally. Årsaken til plaskelyden er et hotelltak som ikke er helt dimensjonert for det verste regnet på rundt 1000 år (hvis en skal tro på hotellpersonalet). Og det skulle vise seg at vanndammen på golvet bare var en liten oppvarming til det som skulle komme. 

Caponord Rally er i det store og hele en vanlig Caponord 1200, men med trådeikefelger og 19-tommers framhjul. Det finnes andre smådetaljer også, men disse er de mest vesentlige. Det innebærer en temmelig fullpakket teknologisk pakke med blant annet semiaktiv fjæring, drevet av en traktorsterk V-twin på 125 hester. Dessuten har den en grei prislapp. 

Sardinias veier er like svingete som de pleier å være på kuperte middelhavsøyer. Imidlertid er belegget stort sett temmelig slitt, og at en eventyrsmodell med asfaltfokus er det perfekte valget av motorsykkel, kan jo være en grunn til at Aprilia valgte å lansere denne akkurat her. 

I dag er det ujevne belegget bare et gode. Det fører nemlig bort regnvannet fra de kraftige skurene som innimellom rammer oss med full kraft på en temmelig effektiv måte.

Det er imidlertid ikke regnskurene som har gjort oss gjennomvåte idet vi går inn på hotellet etter en dag i salen, bare indirekte. Vi kom nemlig litt for sent tilbake, to timer eller noe slikt, siden guidene våre var så greie å spørre om vi var lystne på litt offroadkjøring etter at den ordinære turen var over. Og det var vi jo, i hvert fall fem av oss (undertegnede, to karer fra Sveits, samt en fra Tsjekkia og en fra Polen). De andre valgte merkelig nok ikke å henge seg på.

Synd for dem, kan jeg bare si, for guidene hadde funnet en sløyfe på et par kilometer som startet rett bak hotellet. Underlaget besto for det meste av hardpakket sand og stein, det rette underlaget for Caponord Rally, som mest av alt er bygd for asfalt … Dessuten ble denne ”veien” krysset av alt slags rennende vann, fra små bekker til en affære på ti meter som var dyp nok til å fylle støvlene mine til tross for at jeg sto på fothvilerne. Og siden vi alle var gode journalister, var vi tvungne til å krysse nettopp dette vadestedet flere ganger for virkelig å få sjekket om Caponord er vanntett eller ikke. Og det er den, for ikke engang da mannen fra Tsjekkia kom på at han skulle børne midt i vannstrømmen, med vann til knærne, protesterte Apriliaen. Men noen røyk kom det jo selvfølgelig ikke. 

For dere som ikke har hatt den fornøyelse å vade med en sykkel, kan jeg fortelle at det går an å kjøre ganske fort gjennom vannet. En trenger ikke å krabbekjøre. Prisen er imidlertid at en blir helt latterlig våt, og det overalt – vannet flommer nedover deg, samt spruter opp som fra en høyttrykksspyler gjennom åpninger i kåpene og så videre. Men hva gjør vel dette når en har det så himla morsomt?