Walls of China.

“Going Down Under”

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Australia er kjent for Kylie Minogue, emuer, kenguruer, Crocodile Dundee, koalaer, surfebrett, bumeranger, giftige dyr, dingoer, og serien Bananer i pyjamas. Det er det tørreste og flateste bebodde kontinentet, på kloden. De siste dagene har jeg virkelig fått kjenne på varmen, nå setter jeg kursen sørover. 

Jeg bor hos Vic og Jon i Milldura. Vic har akkurat fått seg ny Harley Trike

De er meldt 45 grader, og det blir det virkelig i Mildura. Planen min er å kjøre inn i Mungo nasjonalpark, men der oppe vil det bli 50 grader. I morgen skal det imidlertid bli kjøligere, jeg bruker derfor dagen til diverse småfiks og skriving. Litt utpå dagen tar jeg turen bort til et “Holden motormuseum”. Ja for du har kanskje hørt om dette Australske merket som holdt det gående i 164 år. De lagde mange ulike modeller, men la ned for et par år siden.

Holden har mange lekre modeller

Det ruller fremdeles utallige Holden ute på de Australske veiene. Museet er en privat samling, men inneholder mange fine modeller. Holden lå innunder GM paraplyen, og produserte mange modeller fra flere av disse merkene. Du kjenner igjen modellnavn som Commodore og GTE. Holden ble avviklet 31.12.2021. 

En av de siste. Jeg mener det er en Commodore

Walls of China

Det er klart for nye mil med “Guffen”, og jeg forlater Mildura, og setter kursen mot Walls of China. Det er ca 13 mil inn hit, og veien består av grus og sand. Jeg kjører forbi flere øgler, men plutselig ser jeg en strek som beveger seg over veien. Da forstår jeg at jeg har møtt min første slange på turen. Jeg snur sykkelen og kjører tilbake. Den er veldig rask, men jeg rekker å få tatt noen bilder av den. Ca. 1,5 m lang og en diameter på 5 cm, vil jeg tippe. 

Jeg møter min første slange på vei til Wall of Chna

Jeg kommer opp til innsjøen som ligger i forkant av veggen, som kalles Walls of China. Her opp har de funnet avtrykk etter mennesker som er over 60.000 år gamle. Innsjøen har tørket ut, så jeg kan kjøre over den og frem til veggen, som er litt mindre imponerende enn jeg hadde tenkt meg. Jeg følger en smal liten grusvei på 50 km rundt innsjøen. D

Det er langt til Walls of China

et blir en spennende kjøretur da veien har en rekke sandpartier og “Guffen” er utstyrt med temmelig slitte 20/80 dekk. Jeg følger en annen vei ut av nasjonalparken også denne på grus/sand. 

Mange fine sandformasjoner her ute i Mundo nasjonalpark.

En krokodille

Utpå ettermiddagen finner jeg en camp, som er merket på kartet. Ikke en campingplass, men et område der det er lovlig å campe. Veien inn hit går på kryss og tvers gjennom skogen, og det er mengder av både emuer og kenguruer. Til slutt finner jeg et perfekt sted nede ved elva. Jeg har akkurat fått opp teltet, og begynner å bekymre meg litt over hvilke dyr som kommer ned hit for å drikke, og hvor holder egentlig krokodillene til i Australia. Jeg er uten nett, så jeg får ikke sjekket. – Da med et oppdager jeg den. En krokodille på vei opp fra elva. Jeg skvetter til, for den er bare 20 meter unna meg. Litt over en meter lang. Jeg kommer meg på beina, og går etter den. Den oppdager meg, og begynner å løpe. Da ser jeg at det heldigvis bare er ei øgle av et eller annet slag. Senere på kvelden får jeg akkurat nok nett, til å få bekreftet at alle krokodiller i Australia befinner seg nord i landet. Det betyr at krokodilla jeg så her om dagen, også bare var ei øgle. 

Opp fra vannet kon ei krokodille. Heldigis viste det seg at det var ei øgle. Fantastisk camp.

Dagen etter blir mer eller mindre en transportetappe. Temperaturen har gått ned med over 20 grader, og jeg har plukket frem kjøredressen igjen. Jeg må si at jeg virkelig er glad for at jeg valgte å både ha med meg kjøredress, og i tillegg lette og luftige crossklær. Jeg bruker Scott Softcon beskyttelsesjakke på overkroppen, og bruker jakke, eller bare crosstrøye etter hvor varmt det er. Jeg har også med meg løse knebeskyttere, som jeg bruker sammen med crossbukse, om det blir varmt. Dager ender også denne dagen på et “gratis” camp område. Det er masse fine grusveier i området, og en eldre kar på en KTM 690 kommer innom for en prat ut på kvelden. 

Taylor har kjørt aktivt motorcross til han var over 50. Nå er ha 67, og har akkurat kjøpt ny 690.
Jungel på vei mot Innerloch

Nå setter jeg kursen ned mot kysten. jeg har fått låne et hus i Innerloch.Dagen starter med regn og tåke de første 10 milene. Jeg ser ikke mer enn 30 meter foran meg. Jeg har lagt opp ei spennende svingete rute, og angrer litt på det, men etterhvert letter været litt og tar meg gjennom noen flotte områder med jungel. Det blir en flott opplevelse, grusveier gjennom regnskogen. 

Landskapet endrer seg dramatisk på vei ut mot kysten.

Utover mot kysten endrer landskapet seg dramatisk. Det blir grønt og veldig frodige. Landskapet består av grønne jorder på små åsrygger. her er det mye kuer som beiter. Veiene går rundt og over disse åsryggene, og asfalten er flott. Det slår meg hvor utrolig variert Australia oppleves. Fra ørken og outback, tilregnskog, og disse grønne åsryggene som minner om landsbygda i England. 

Jeg kjører innom banen på Ohillip Island

Phillip Island

Jeg blir tatt godt imot av Denise og Russel, som bor i Innerloch. Russel har mange motorsykler, og viser meg et restaureringsprosjekt han holder på med. En 83 modell Yamaha XT 600 Tenere, forvandles til et nærmest nytt eksemplar. Denise og Russel er glade i å reise, og Russel har sendt sykkelen sin med båtfrakt rundt omkring i verden. Den siste turen var en tur i statene og Canada på 6 mnd. De overlater huset til meg, og jeg tar meg en kveldstur ut på Philips Island. Her ser jeg på den fantastiske kysten, med “surfestrendene” og tar også selvsagt turen innom den berømte racerbanen som ligger her ute.  

Phillips Island er også kjent som surferparadis, og for pingvinr

Beste hilsner fra Kenny Dundee / Australia

Sist nummer

Annonser