Vinterenduro uten vinterføre

Lørdagen bød på herlig vær, og vi var 215 som startet i den lokale vinterendurocupens delkonkurranse i Botkyrka. Å konkurrere i enduro er virkelig topp. Det kan knapt finnes noen rimeligere motorsport. Jeg, som har måttet betale flere tusenlapper for noe så banalt som å svømme, sykle og løpe, er helt fascinert av konkurranser som koster 250 kroner gangen. Slik skal det være! Bra arrangement, enkle regler, herlig stemning og en skikkelig morsom bane. Ingen snø i løypene så klart, vi har knapt nok snø her hjemme i Stockholm, men bakken var godt tilfrosset, så grepet kunne man ikke klage på.

Jeg liker virkelig konkurranser, og spesielt starten. Syns alltid at det er morsommere når det er mange førere rundt meg. Det gir en følelsesladet opplading, uten å gå altfor dypt inn i dette. Kort sagt, det er full gass i fem runder for oss mosjonister. Den med raskest tid vinner. Jeg debuterte i gubbeklassen, og selv om det ikke gikk så fort som jeg ønsket, så slo jeg i hvert fall kompisene. Og det er kanskje det viktigste av alt, ellers hadde en jo fått høre dette ved hver eneste rasteplass i hundre år fra nå.  

Kjøringen er morsom, og jeg føler virkelig at jeg må konkurrere mye mer i år for å lære meg å kjøre raskere. Konkurranse er bra trening! Det er jo bare å konstatere at jeg må få opp farten helt omgående. Jeg fant tre på resultatlisten som kjørte Novemberkåsan i Uddevalla. Alle sammen hadde rundetider som var ganske enkelt 8 % raskere enn mine. Jeg liker nemlig å analysere for å få litt mer grep om det hele. Det finns jo ikke så mange andre måter å bli raskere på enn faktisk å trene og konkurrere mer. Det er bare å fortsette å jobbe seg oppover!