Triumph Tiger 800 XC

Hvis du spør eieren av en Tiger 800 hva han eller hun mener om motorsykkelen, er sannsynligheten stor for at svaret kommer med et smil. Ifølge Triumph er dette nemlig deres mest populære modell, ikke bare ut fra salgsstatistikken, men ifølge CSI (nei, ikke tv-serien, men et måleverktøy for kundetilfredshet).

Nå er det ikke bare eierne som setter pris på Triumphs mindre allroadtrippel. Også her i Bike har den høstet lovord, først og fremst for motoren og chassisdynamikken.

Nåværende eieres ønsker er ivaretatt
Når Triumph nå lanserer neste generasjon Tiger 800, har de ikke hatt hastverk. Stilt overfor samme delikate problem som BMW da de skulle oppdatere R 1200 GS, har de gått forsiktig frem, og arbeidet er først og fremst preget av en ekstrem lydhørhet for de nåværende 800-eiernes ønsker og tanker.

Lanseringen av nye Tiger 800 omfatter ikke bare en, men to modeller – nemlig Tiger 800 XC, som du kan lese om her, samt 800 XR, som kommer i neste nummer. Kort sagt kan det sies at XC er den mer offroad­inspirerte varianten, mens XR har et mer tydelig gatefokus.

Både ordinær utførsel og X
Nytt av året er også at både XC og XR leveres i x-utførsel: XCx og XRx, og dette betyr tre ulike kjørenivåer, fire motormappinger, flernivås ABS og traction control, samt cruise control og diverse annet. Alle fire varianter av Tiger 800 har imidlertid både samme oppdaterte motor; nå også med traction control.

Vi velger oss hver vår 800 XCx. Etter en rask introduksjon med henblikk på elektronikken er det på tide å kjøre, og motoren hopper igang med et modelltypisk hvin. Ifølge Triumph har ny design av drevet til kamkjedet redusert nettopp hviningen med 50 prosent etter ønske fra Tiger-eierne, og det kan godt stemme. Andre motormessige endringer er ny luftboks, spreder, ventilmekanisme, innsugs- og eksoskanaler, samt ride-by-wire, som har ført til 17 prosent lavere forbruk. Dessuten er girkassen utstyrt med deler fra 675 Daytona, en fordel siden den er en av klassens beste.

Kjørestillingen føles naturlig og harmonisk
Ettersom første etappe kjøres på asfalt, starter jeg med kjørenivå Road, som styrer mapping, traction control og ABS. Road er også det kjørenivået som vanlige XR og XC ”bare” har. Jeg kjenner meg straks igjen fra den gamle modellen. Kjørestillingen er revidert, nå mer romslig, men akkurat som tidligere føles alt naturlig og harmonisk. Verken å sitte eller stå, bruke styret, kroppsvekt, føtter eller knær spiller noen rolle, for 800 XCx svarer så nøytralt og lydhørt på kommando som en kan ønske seg. Men en må være ganske tydelig. 21-tommers forhjulet gjør underverker for både stabilitet og offroadegenskaper. Ulempen er høyere gyro­effekter (les: tungstyrt).

Han som fører an er fransk stuntfører, og tempoet blir deretter. Til tross for at vi snart ligger i grenselandet for hva sykkelen er beregnet for, murrer den overhodet ikke. Den langslagete fjæringen fra WP, 220 mm foran og bak, er muligens i mykeste laget, men dette handler om nyanser.  Motoren drar mykt fra tomgang, men vil gjerne holde seg på ”nordsiden” av 7 000 rpm, og med mappingen i Sport blir responsen svært så kvikk. Girkassen er som ventet smidig, og å gire både oppover og nedover går utmerket, selv uten clutch.

Vibrasjoner merker jeg heller ikke, selv ikke i fothvilerne, som helt mangler gummi. Selv vindbeskyttelsen er fullgod. Jeg kjører både med standard vindskjerm og en høyere justerbar tilbehørsvariant, og til tross for crosshjelm (vindfang), er det ikke noe problem å cruise i autobahn-tempo.

Svært bra offroad-nivå
Vel fremme ved grusdelen av kjøringen er det på tide å legge inn kjørenivå Offroad. Dette gir en mykere gassrespons, tillater mer hjulspinn, kobler ut ABS-en bak, og tillater litt låsing foran før systemet griper inn.

Her merker jeg spesielt én stor fordel med nye Tiger. Borte er den følsomme og vanskelig doserte gassen, som ikke akkurat var noen fryd på krevende underlag. Et annet løft er ABS-en. Offroadnivået er svært bra, og det går an å bremse hardt uten at systemet slipper opp mot din vilje. Imidlertid er bakbremsen temmelig i overkant effektiv på grus.

«Om jeg har det moro? Ja, for f..n!»
Traction controlen jobber effektivt, og tillater såpass mye hjulspinn at du kan kjøre effektivt. Vil du kjøre bredt, og det vil du jo, må en imidlertid koble den ut. Her merker en også tydelig hvor fin fjæringen er. KTM-eide WP har levert ypperlige komponenter som effektivt absorberer alt som underlaget (eksempelvis dårlig grusvei) utsetter disse for. Om jeg har det moro? Ja, for f..n!

Men ingen ting varer evig; etter noe som føles som et øyeblikk er det på tide å levere tilbake min XCx. Gjett om jeg lengter etter sommerens test, når vi stiller den opp mot konkurrentene – men da med skikkelig grov­mønstrede grusdekk på de svarte eikefelgene. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr 1 2015.
Tekst: Magnus Wallner Foto: Triumph