Triumph Bonneville, 2001-2012

Strenge kvalitetskrav.
Da Triumph åpnet portene til Hinckleyfabrikken i 1990 og startet produksjonen av dagens modeller, var det med stor innsikt om hvilke kvalitetsmål som markedet krevde. De tekniske feilene som til slutt tvang Triumph til å legge ned produksjonen i 1983, finnes ikke lenger. Å kjøpe en brukt Bonneville handler ikke like mye om å finne skjulte feil som å foredle grunnmaterialet.

Mange varianter.
Den nye utgaven av Triumphs klassiker finnes i flere varianter der den enkleste er ”bare” Bonneville, og den ruller på støpe felger. Forøvrig har den sal med riller, megafonlyddemper og korte skjermer. Fjæringen bak har litt kortere fjæringsvei (6 mm) enn de andre versjonene, og instrumenteringen mangler turteller.


T100, som også ble solgt i diverse ulike jubileumsutførsler der samtlige er nummererte, er en nyutgave av originalen fra 1960-tallet: flat sal, trådeikefelger (19 tommer foran), lengre skjermer (av metall), forkrommede motorkåper, gummibeskyttere på tanken og lange og smale lyddempere.

Thruxton er en kaféracer med enkeltsal (skjult passasjerplass), lavt styre, trådeikefelger (18 tommer foran) og oppovervinklede megafonlyddempere. Særskilte detaljer på Thruxton er forgaffel med justerbar fjærforspenning og en noe overdimensionert bremseskive foran.

Det fjerde alternativet er Scrambler, der kjørestillingen passer lange førere best: høyere og bredere styre, høy sittehøyde på lang og smal sal, lengre avstand til fothvilerne, trådeikefelger (19 tommer foran), og hele eksossystemet høyt oppe langs høyre side. Triumph oppgir cirka ni færre hestekrefter i Scrambler-motoren, og den lavere effekten beror på veivakselens 270-graderskonfigurasjon (lik America og Speedmaster) mens de øvrige i Bonneville-familien har 360-graders veivaksel.

Ny tosylindret motor.
Bonneville-motoren var den første tosylindrede som Triumph hadde produsert på nesten 20 år, og den er teknisk sett helt ulik de 650- og 750-kubikkerne som satt i modellen mellom 1959 og 1983. Motoren i T100 er luftkjølt, stillegående og vibrasjonsfri, og har en utpreget lineær effektutvikling. ­Mellom 2001–2006 var den på 790 kubikk. I 2007 vokste den til 865, og først i 2008 fikk på. Triumphspesialisten normanhyde.co.uk forhandler et 902-kubikkskit som lover hele 50 prosent mer moment og 40 prosent mer effekt. En mindre dramatisk måte er mer luft og mindre lyddemping. British-customs.com og bestforbritts.com er to seriøse websider for slike deler.


Oppgradering av fjæringen gir resultater.
Den eneste justeringen av Bonneville-chassiset som oppgis er fjærforspenningen bak (på Thruxton også foran), og ved inspirert kjøring blir det ganske tidlig ustøtt. Å investere i en oppgradering av akkurat fjæringen gir den mest merkbare og verdifulle forbedringen av en Bonneville. Italienske Bitubo har støtdempere tilpasset Bonneville som eliminerer motorsykkelens tendens til å gynge i svingene. De koster drøye 3 000 kroner. For å forbedre gaffelen finnes grovdimensjonerte nedre gaffelkroner fra britiske Norman Hyde, samt erstatningsfjærer fra både Bitubo, Ikon og Matris.


Tar vare på tradisjonene.
En god grunn til å kjøpe en Bonneville er det fellesskapet som tilbys i kretser der man hegner om britiske MC-tradisjoner. Det mangler ikke klubber der man sjenerøst deler både kunnskap og glede. En Bonneville med Askersund-spesifikasjon bærer vitne om at det kan være like meningsfylt å modifisere og tilpasse en Triumph som å kjøre den. 


Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 6 2013.

Tekst: Tobias Bovin                  
Foto: Bikes arkiv