Trist dag i Bike

Mange er kanskje ikke klar over det, men motorsykkelspråket er ikke en enkel sak. Mange av reportasjene i Bike er oversatt fra svensk, dansk og engelsk til norsk. Det er mest fra svensk, og det svenske språket er ganske ulikt det norske når det handler om motorsykler. Her har Bård spilt en betydelig større rolle for Bike enn mange er klar over. Det var Bård som i sin tid sørget for etablere et godt norsk motorsykkelspråk fra 1995, og det var Bård som videreutviklet dette gjennom 90-tallet og ut i dette årtusen.

Bård har arbeidet både fast for Bike og som frilanser. De fem årene jeg har vært redaktør, så har Bård arbeidet på sitt hjemmekontor. Arbeidsmengden i Bike har vært så pass stor, at han stort sett har vært ansett som en fast del av den norske redaksjonen. Jeg var daglig i kontakt med ham både på mail og telefon.

Han hadde sin store styrke i norsk rettskriving. I tillegg til at han oversatte tester, prøvekjøringer og artikler fra svensk til norsk, fungerte han som korrekturleser. Her var Bård helt rå. Jeg har arbeidet i media siden 1991, og aldri har jeg samarbeidet med en person med så stor kompetanse om det norske språket.

Dessuten hadde han – etter 12 år som fast medarbeider i Bike – en fabelaktig kunnskap om motorsykler. Han hadde svar på det aller meste jeg spurte ham om. Og i hver enkelt sak jeg sendte ham, så fant han noe å rette på. Uansett hvor mange ganger jeg hadde lest gjennom saken selv og kontrollert ord og setninger. «Bra sak. Lite feil» pleide Bård å skrive på mail til meg noen ganger når han sendte saker i retur. Jeg strålte som en sol, og skjønte straks at her hadde han trolig bare funnet et par feil.

Dessuten hadde han god innsikt i det journalistiske. Ofte slang han på kommentarer til saker som han hadde oversatt. Hvis han syntes en sak var dårlig skrevet, så var han aldri redd for å kommentere dette. Og hvis Gerry, Magnus, Klavs, Niklas eller noen andre fra den nordiske redaksjonen hadde lagt inn en eller flere faktafeil, så var det nesten garantert at Bård fant dem når han oversatte til norsk. Det var stort sett bare sakene fra Jan Leek han aldri hadde noe å utsette på. Jeg vet at mye av motivasjonen til Jan alltid har vært å levere saker som Bård ikke hadde noe å utsette på. Man skal aldri undervurdere mange års rutine i en redaksjon!

Derfor kommer jeg til å savne Bård mye mer enn mange forstår. Gjennom mine fem år som redaktør har jeg omtrent aldri sendt et blad i trykken uten at Bård hadde en finger med i spillet. Han leste alltid gjennom lederen og sa hva han syntes, han oversatte de store, tunge testene som ofte var på mellom 10 og 15 sider uten at jeg klarte å finne en eneste feil, han hadde svar på det aller meste jeg lurte på som omhandlet motorsykler eller det norske språket, han ga meg gode tips og han elsket å prate om motorsykler.

Vi hadde dermed to ting felles som vi kunne snakke lenge om: Språk og motorsykler. Det er jo nettopp det arbeidet med Bike handler om.

I tillegg hadde Bård en lun humor som det tok tid å lære å kjenne. Noen ganger forsto jeg ikke poenget hans før jeg hadde lagt på røret. Det var en avansert form for humor som spritet opp hverdagen på kontoret på tunge dager mot slutten av deadline.

Men ingen av disse dagene var så tung som dagen i dag har vært. Dagen i dag har vært den tyngste i Bike-redaksjonen siden jeg startet. Tanken på at Bård ikke kommer til å bidra til produksjonen av Bike gjør meg dypt deprimert. Han kan aldri erstattes.

Men han kommer til å leve videre i spaltene våre så lenge Bike blir utgitt i Norge. Det er Bård som har bygd opp språket, og hans sjel ligger forankret i hver eneste setning som er på trykk i Bike. Det skal jeg, Eskil og de andre som er tilknyttet Bike Norge sørge for!