Sturla oppsummerer sesongen

(Alle fotos Mirco Lazzari)
Etter mitt første år i 125 klassen i MotoGP, sitter jeg igjen med masse erfaring og mange gode opplevelser. Sportslig har det selvfølgelig vært opp og nedturer, men det er oppturene jeg har tenkt å huske. Sesongen begynte rimelig bra i flombelysningen i Qatar. Jeg tok en 18. plass, og var 2,9 sek bak beste rundetid (Nico Terol). På neste løp i Jerez, slet jeg med å finne rytmen fra vintertesten. I tillegg krasjet jeg i løpet, så det var et løp å glemme!

På Le Mans kom jeg i mål på en 20. plass, 2,3 sek bak beste rundetid (Marc Marquez). Også et ganske bra resultat med tanke på at vi har veldig ulike forutsetninger når vi sammenligner sykler og erfaring. På dette tidspunktet begynte jeg å jobbe mer med å være tøffere inn i første sving, og på de første rundene. Det er mye nærkontakt og bryting i VM, og jeg hadde kanskje vært litt forsiktig…

Mugello hadde jeg gledet meg til! Dette er en bane jeg liker godt. Jeg lå høyt oppe på treningene, men det hele endte i en voldsom krasj på warm-up,en… Jeg prøvde å kjøre løpet, men måtte bryte etter hvert.
Silverstone og Assen gikk bra. Det ble 18. og 17. plass. Silverstone var en kul bane. Masse høyfartsvinger. Dette var også et Air Asia sponset løp, så det var mange aktiviteter med Air Asia utenfor banen også.

Etter en nedtur i Barcelona, der jeg krasjet, kom en kjempe opptur på Sachsenring. Det var vanskelige forhold hele helgen, men jeg visste at det er godt grep på den banen selv om det er vått. På dette føret var det om og gjøre å kjøre mykt, og forskjellene på syklene ble litt visket ut. Jeg var på 4. plass på andre fritrening. På kvalifiseringen gikk radiatoren i stykker, så jeg måtte stoppe etter bare få runder. Det ble et dårlig startspor (22), men jeg visste at jeg kunne kjøre meg opp dersom det ble vanskelige forhold. Det ble det! Og i løpet ble jeg nummer 9, noe som smakte utrolig deilig. Etter dette resultatet var jeg skikkelig tent før Brno.

Igjen en bane jeg liker kjempegodt, men her startet en serie med nedturer med tekniske problem. Hele helgen ble mer eller mindre ødelagt etter at teamet hadde gjort en ombygging av motoren som ikke fungerte. I tillegg hadde vi store problemer med oppsettet på sykkelen. Resultatet ble en 20.
plass, men med en fungerende sykkel kunne jeg vært mye høyere oppe.

De 2 neste løpene kan også gå i glemmeboken. Indianapolis fordi jeg ble syk, og Misano fordi sykkelen ikke fungerte. Så kom det heldigvis en liten opptur igjen på den nye banen i Aragon. Sykkelen fungerte bedre enn på lenge og jeg likte banen. Kombinasjonen holdt til en 15. plass, noe jeg var fornøyd med.

Da var det klart for Asia og Australia, og det ble veldig variert. Både værmessig og resultatmessig. På Motegi slet vi med oppsettet og effekt på starten av helga. Det var som å kjøre en annen sykkel enn på Aragon, og teamet måtte jobbe ordentlig for å få til et oppsett som fungerte.

Fra 24.startspor kom jeg meg opp på en 15. plass. Var nok kanskje hakket for ivrig, så jeg greide å highside noe ordentlig. Slo meg også ganske kraftig. Det viste seg i ettertid at jeg hadde revet over et muskelfeste rundt brystet.

Vi dro rett videre til Malaysia, og det var «hjemmeløpet» mitt. Der var det mange aktiviteter med Air Asia og Sepang International Circuit. Bl.a en gokart-turnering med Malaysisk presse og sportsministeren. Jeg vant turneringen, men kroppen skjønte visst at den var skadet, så dagen etter havnet jeg på sykehus med store smerter i bryst og rygg. Det var da de oppdaget den avrevne muskelen… Men med smertestillende gikk det å kjøre.

Hadde kvalifisert meg dårlig, men i løpet fungerte sykkelen (noen runder i allefall…). Jeg var på 16.plass, og i ferd med å hente inn 15. plassen da motoren skar. Det var ganske surt!
Videre fra varmen i Malaysia til kulde, blåst og regn på Phillip Island. Det var en kald helg. Hadde også en megakrasj på warm-up’en, men den gikk heldigvis bare utover sykkelen. Teamet fikk skrudd sammen, og i racet gikk det kjempebra! Det var et tøft løp, og jeg ble nummer 12. Det er vel kanskje det resultatet jeg setter høyest gjennom hele sesongen.

På de 2 siste rundene på Estoril og Valencia var det en kombinasjon av vanskeligheter med effekt/oppsett og uflaks. På Estoril kom det litt regn.
Føreren foran meg heiv seg på bremsen da de viste flagget som betyr at det kommer regn. Dermed måtte jeg hive meg ut av sporet for ikke å treffe han.

Utenfor sporet hadde det ikke tørket opp etter regn tidligere på dagen, så jeg krasjet. På Valencia var det fortsatt nedtur med sykkelen, og i løpet hadde jeg greid å kjempe meg opp til 17.plass da en annen fører kjørt inn i siden min da vi var på vei ut av siste sving. Jeg gikk i bakken i 184 km/t, og sklei faktisk på ryggen over mål. Det så nok ganske spektakulært ut tror jeg. Skinndressen og ryggskjoldet ble ødelagt, men det gikk heldigvis bra med meg.

Summen av dette er at jeg ble nummer 21 sammenlagt i min første VM sesong. Det er jo ikke helt elendig, men jeg vet at jeg kunne gjort det bedre med en smule mer flaks og en sykkel som hadde virket litt bedre. Nå prøver jeg å samle et budsjett for å fortsette. Jeg kommer ikke til å fortsette med årets team, men er i dialog med 3 andre team. Må nok minimum greie å skaffe 100.000 Euro utover de sponsorene jeg har. I år har vi (jeg og familien) stått for størstedelen av budsjettet selv, og det kan vi ikke gjøre mer enn ett år. Vi har noen sponsorer, men jeg er realistisk nok til å se at vi er avhengig av flere for at jeg kan fortsette karrieren. Så jeg håper på det beste, og at vi i nær fremtid kan få på plass noe for 2011!

Takk for god støtte fra alle Bike-lesere hjemme!
Hilsen Sturla!