Spennende MotoGP-test i Spania

I dag starter to dager med testing for MotoGP-teamene, den siste offisielle testen i 2018. Teamene er samlet i Jerez i Spania for å stake ut retningen for 2019-modellene. Og de fleste håper nok på varmt og pent vær.

Motorer skal testes, justeres og mappes. Chassis skal balanseres, fjæringen optimeres, og førerne skal finne seg til rette. Nye dekk fra Michelin skal testes og analyseres.

Aerodynamiske løsninger som er testet i vindtunnel, skal verifiseres på banen for å se hvordan dette fungerer under nedlegg, sidevind, slipstream bak andre førere, og så videre. 

Ducatis ”salatboks” under kutsen lever videre på syklene deres, men vi har ikke fått noen offisiell forklaring på hva som skjuler seg i den. Ekspertene tror imidlertid at det er en slags mekanisme som har med sykkelens kjøreegenskaper å gjøre.

Det skal bli spennende å følge dagens og morgendagens tester, og å sammenligne tider. Promotor Dorna tør tydeligvis ikke gjøre samme feilen som før, da de har latt MotoGP-teamene teste sammen med World Superbike. De sistnevnte syklene har nemlig vært raskere enn flere av MotoGP-syklene – litt dårlig PR for MotoGP, men desto bedre for WSBK.

Hittil har både World Superbike, Moto2 og den nye MotoE-klassen vært utpå samme bane, men med noen dagers mellomrom. Dermed kan rundetidene bortforklares med ulike værforhold. Selv om alle raske tider settes på tørt, kan dekkprodusenter eller teamsjefer påstå at ditt og datt skyldes temperaturforskjeller og ulik gummi i idealsporene (Michelin, Pirelli).

Her vil jeg reflektere litt rundt rundetidene: I den nye klassen MotoE kjørte de raskeste syklene på rundt 1,50. Tidligere KTM-MotoGP-fører Bradley Smith var raskest, med tiden 1,50,265. Nest raskest var forhenværende Moto2-fører Niki Tuuli, med 1,50,627. Tredje raskest var Mike De Meglio på 1,50,741. Den tidligere spanske stjernen Sete Giberneau, som ble psyket ned av Valentino Rossi på midten av 00-tallet, kjørte på 1,52,817 og ble nummer 14.

De raskeste førerne i den nye Moto2-klassen (medTriumph 765-motorer) var Luca Marini (Rossis halvbror). Bestetiden var 1,41,524, Tett fulgt av Sam Lowes, med tiden 1,41,792. Morsomt for Sam etter en mildt sagt tøff sesong, og han har tydeligvis trengt å skifte team for å vise sitt rette potensial. Tredje raskest var Alex Marquez, med tiden 1,41,901. Neppe overraskende at vi finner toppteamene øverst på listen, men to ting som overrasker, er: Red Bull KTM Ajo ligger på 13. plass, med føreren Brad Bindler og tiden 1,42,465. Jeg hadde nok forventet at de skulle ligge høyere. Det andre er Remy Gardner, sønn av legenden som vant GP500 i 1987, Wayne Gardner, begynner virkelig å få opp farten. Han har ennå ikke vært på pallen, men nå blir det kanskje hans tur neste år?

Jeg vil nevne at Luca Baldassarri satte bestetiden på 1,41,89 i årets race på Jerez. Altså er den nye og større Triumph-motoren allerede raskere enn den gamle Honda 600-utgaven.

I World Superbike-testen var selvsagt fire ganger verdensmester Jonathan Rea raskest, og hans bestetid var 1,38,713. Nest raskest etter to dagers kjøring var Alex Lowes med sin Pata Yamaha, på 1,39,377. Nummer tre ble Leon Haslam, som er tilbake i WSBK fra britisk Superbike, og hans bestetid var 1,39,766. Han er for øvrig teammaker med Jonathan Rea.

Jeg noterer videre at nykommer og megastjerne i klassen, tidligere MotoGP-fører Alvaro Bautista, kjørte på tiden 1,39,845, fjerde beste tid. Hans debut i salen på Ducati Panigale V4R imponerer. En helt ny sykkel, ny klasse, nye dekk, og nytt team. Mange år i MotoGP gjør garantert førerne ekstra tilpasningsdyktige …

Nå skal det bli spennende å se hvilke tider MotoGP-førerne klarer å kjøre på.