27. april 2024
Følg vår serie med enkle mekketips som du kan utføre selv.
Den bremser best som bremser sist, pleier det å hete, og dette stemmer til en viss grad – iallfall på racingbanen, og forutsatt at bremsene er i tipp-topp stand.
Klemkraft avgjør bremsenes effektivitet.
Med unntak av de billigste utgavene består moderne motorsykkelbremser av hydraulisk aktiverte bremseskiver. Prinsippet er enkelt og baseres på utvekslingsforholdet mellom diameter og slaglengde mellom bremsepumpe og kaliperens stempler. Pumpen har et lite stempel, men langt slag; kaliperen har store stempler med kort slag. Resultatet er en betraktelig økning av den klemkraften som du som fører kan utsette bremseskiven for med høyre hånd eller tåspiss. Normalt systemtrykk i et bremsesystem er på det meste rundt 30 bar. Tar vi Mean&Greens ISR-bremser (se bildene) som eksempel, med seks 30-millimeters stempler per kaliper, klemmer hver kaliper rundt skiven med et trykk på 650 kilo.
Klemkraft, grep og friksjon mellom skive og klosser også viktig.
Foruten klemkraften og selve dekkgrepet er det friksjonen mellom bremseskive og bremseklosser som avgjør hvor effektive bremsene er. Friksjonskoeffisienten, μ(my), oppgir enkelt forklart hvor mye klossene »suger tak« i skiven. For ikke så lenge siden var μ 0,35 helt greit. I dag har de aller beste klossene opp mot 0,70 – fordoblet klemkraft med andre ord.
Men friksjonen mellom klosser og skive styres ikke bare av klossenes tilstand. Også skivematerialet påvirker, og en god skive kan gi opp mot 20 prosent høyere bremsekraft. Skivens egenskaper kan dessuten forandres med tiden, spesielt når det gjelder rustfrie skiver som har en tendens til å kaldherdes, noe som gir en hard og glatt overflate. Løsningen er å rubbe overflaten med en oscillerende slipemasking og 80-korns sandpapir.
Valg av bremseklosser avhenger av bruk.
Å velge riktige bremseklosser handler først og fremst om å definere hva du skal bruke motorsykkelen til. Feil klosser gir både dårlige bremser og kort levetid på både skive og klosser. Velger du dog riktig fra starten av, er bremseklosser det absolutt beste du kan gjøre for motorsykkelens bremsekraft.
Friksjonskoeffisienten påvirkes mye av temperaturen, og klosser beregnet for racing (høy temperatur) kan ha en brøkdel av μ ved normal gatetemperatur. Og omvendt kan enklere gateklosser tappe bremsekraften helt når temperaturen blir for høy.
Den vanligste typen klosser på mindre sykler er organiske/keramiske. På større og raskere sykler er ulike typer av sinterklosser vanlige, og i tillegg til disse har vi også karbonklosser som i prinsippet kun hører hjemme på racingbanen siden de krever en høy arbeidstemperatur.
Riktig innkjøring er viktig.
I tillegg til å velge riktige klosser må disse også kjøres inn på rett måte. Følg produsentens instruksjoner og ikke gjett deg til ting – feilaktig innkjøring kan resultere i at klossene ødelegges. Dette er unødvendig, og i verste fall farlig.
Bremsevæsken byttes årlig.
I tillegg til eventuell bytte av klosser bør du bytte bremsevæske hvert år. Den er nemlig hygroskopisk, og dette innebærer at den tar opp vann; noe som senker kokepunktet i stor grad – hvordan vi bytter bremsevæske beskrives til høyre. Dessuten har væsken som oppgave å smøre systemet, noe som en kontaminert væske ikke gjør spesielt bra.
Når du skal bytte bremsevæske, bør du først og fremst følge håndbokens anbefalinger. Bremsevæsker finnes med varierende kvalitet og pris, men å satse på en superdyr racingvæske i en ren gatesykkel er unødvendig. Velg en væske som passer til de klossene du har valgt, med andre ord for det temperaturområdet du har tenkt å kjøre i.
