Prøvekjøring: Triumph Street Triple RS

Dekkvarmerne tas av, og vi triller sakte ut på Catalunyas Pit Lane. Jeg dobbeltsjekker raskt at Track-nivået er valgt, og venter på grønt lys. Førstegiret legges i med et lite klikk i den silkemyke girkassen, og så bærer det av gårde ned mot første sjikane på slutten av start- og målraken. En runde senere ligger jeg på tanken på raken, og assistert av quickshifteren legger jeg i sjettegiret idet turtelleren bytter farge til oransje og deretter rød. Quickshifter er standard på RS-modellen, og leveres som ekstrautstyr til S- og R-utgavene.

Den lille kåpen tar bort den verste fartsvinden, til tross for at hastigheten på slutten av raken nærmer seg 240 kilometer i timen. Den harde innbremsingen skjer uten overraskelser, mye takket være en ny slureclutch og de lettdoserte radialmonterte Brembo-kaliperne. Jeg har etter noen pass på banen funnet rett instilling av bremsehendelen, der du på RS-en kan velge både hvor langt ut håndtaket skal sitte og hvilken følelse du vil ha på bittet. 

20173105124735.jpg?itok=F6DEBSZ0

Første sjikane tas på tredjegiret, og Street Triple opptrer fjellstøtt når den slenges fra side til side. De fullt justerbare fjæringskomponentene på RS-modellen med forgaffel fra Showa og bakre støtdempere fra Öhlins er justert for å passe aktiv kjøring på Track-kjørenivået. Samtlige tre modeller har kjørenivåene Rain og Road, og R-modellen har i tillegg Sport og et justerbart Rider-nivå. RS-modellen har samtlige av de ovenstående kjørenivåene, samt Tracknivået, der påvirkningen fra både traction control og ABS er minimal. 

Jeg fortsetter rundt banen, og overraskes over hvor smidig maskinen er når sporvalget må justeres i den tette, nybygde sjikanen som skal gjøre banen sikrere når MotoGP-sirkuset ankommer. 

De tre modellene har samme kraftkilde, som er en nyutviklet motor på 765 kubikk der Triumph har jobbet videre med trippelen fra Daytona 675R. Med 80 nye deler i motoren, samt større boring og slag, har de klart kravene til Euro 4 og samtidig slanket motorens vekt med 1,2 kilo. Den nye, turtallsvillige rekketreeren har fått ulike mappinger og kamaksler for å gi de respektive modellene effekt og moment på rett sted i registeret. RS-modellen har en toppfokusert effektkurve og leverer 121 hestekrefter. R-modellen har et litt sterkere mellomregister og 116 hestekrefter. S-modellen har både mer effekt og moment enn forgjengeren, men her må du nøye deg med 111 hestekrefter.

Dagen begynte ikke på banen, men på fjellveiene utenfor Barcelona. En tett tåke dekket landskapet da vi kom ut til syklene, men den forsvant sakte, men sikkert så snart solen begynte å varme. Vel oppe i salen møtes jeg av en helt ny og justerbar 5-tommers TFT-skjerm i farger, som du kan lese mer om i boksen på forrige side.

20173105125319.jpg?itok=vBp-UnUg

Kjørestillingen er oppreist, og brytere og instrumenter føles solide og sitter praktisk til på det brede styret. På høyre side av styret sitter det en knapp som benyttes for å ta seg inn i instrumenteringens menyer. På venstre styrehalvdel sitter det en joystick som du navigerer med i menyene, for eksempel velger hvilken type instrumentering du vil benytte, eller om du vil stille om motormapping, traction control eller ABS manuelt. Du finner også en mode-knapp for å endre kjørenivå underveis, der du kan velge mellom Road, Rain, Sport, Track og Rider. De tre førstnevnte kan endres i  fart, mens Track og Rider må kobles til fra stillestående.

Det er vått og kaldt på asfalten idet vi til slutt triller igang. Vi blir minnet på å holde tungen rett i munnen på de opptørkende fjellveiene siden det sitter helt nye dekk på syklene. RS-modellen leveres med Pirelli Diablo SuperCorsa SP og R-, og S-modellene med Diablo Rosso Corsa. Dekkene har svært godt grep til tross for det skiftende underlaget mens vi mates med spanske svingorgier. Triumph Street Triple RS føles utrolig velavstemt – chassiset, fjæringen og den nye svingarmen gir deg selvtillit og svelger ujevnheter uten å føles nervøs. At modellen er kvikkstyrt og raskt kan bytte spor, fikk jeg erfare på alvor idet en lastebil stjal halve kjørefeltet mitt i en hårnålssving. På landeveien hadde det ikke skadet om RS-modellen hadde hatt litt jevnere mellomregister, likt det som R-modellen har på papiret.

Etter en hel dags kjøring på ulike typer av underlag på både landevei og bane, er jeg villig til å innrømme at Bikes tidligere testvinner er blitt enda bedre. Dette er en svært offensiv gledespreder som fungerer like bra til og fra banen som den gjør på. Ultimate Playstation ifølge Triumph, men jeg kjører mye heller denne enn å spille tv-spill.   

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 4 2017.
Vil du ha kommende Bike-utgaver rett hjem i postkassa?
Opprett abonnement her.

Tekst: Tobias Petersson      Foto: Triumph