Prøvekjøring: Triumph Street Scrambler

Et kjapt brøl følger umiddelbart etter en rask bevegelse med høyre hånd. Bakhjulet sladder litt vel bredt denne gangen. Ferden går oppover langs en liten grusvei som måler en knapp bilbredde. På den ene siden har jeg en jordvoll, og på den andre en bratt skråning ned i en dal. Underlaget er en blanding av grov grus og rød jord. Med traction control og ABS utkoblet nyter jeg den momentsterke motoren i fulle drag mens den maler gjennom det høyt plasserte eksossystemet. 

Bakhjulet sklir ut igjen etter at jeg har tatt enda en 90-graders sving. Den røde støvskyen vokser bak meg. Dette kunne jeg fint ha gjort hele dagen. Grunnlaget for bygget er den forholdsvis tamme Street Twin-modellen som ble lansert tidlig i fjor. Men Triumph har lyktes godt med å få dette til å føles som en ny modell. Motoren er den samme, også rammen og tanken. Men ved hjelp av justert motormapping har produsenten fått redusert det maksimale momentet på 80 Newtonmeter til lave 2 850 rpm. Dette i kombinasjon med høyere salhøyde, stivere støtdemping og et høyere og bredere styre gjør Street Scrambler til en mer engasjerende motorsykkel. Bakkeklaringen er økt noe sammenlignet med den gamle Scrambleren, men salhøyden er fortsatt relativt lav.

Høyere bakkeklaring har Triumph fått ved at demperne bak og gaffelen er lenger, mens slaglengden fortsatt er 120 millimeter. Et 19-tommers hjul foran bidrar også til å gjøre Street Scrambler litt kraftigere. Jeg sender en varm tanke til chassisutviklerne idet jeg krysser en bred bekk som var dypere enn den så ut. Vannet får den tørre jorden til å klebe seg til de korte plastskjermene og den vesle magekåpen. Jeg reiser meg, og den drøye 200 kilo tunge motorsykkelen føles forholdsvis trygg under meg på det løse underlaget. Fothvilerene har bedre grep, og er litt fremflyttet for å underlette stående kjøring. Her og der ligger det dype dreneringsrenner nedgravd tvers over veien og minner meg bryskt på den begrensede slaglengden i dempingen. 

Street Scrambler er underholdende også på asfalterte krokveier. Den fine gassresponsen i Triumphs Ride By Wire-system og de stivere demperne bidrar til at gliset holdes på plass nesten hele tiden. En ulempe ved kjøreopplevelsen er imidlertid at støtdempingen mangler en viss følsomhet. Støtene fra humper og dumper i asfalten sliter en ut i lengden. 

På tilbehørslisten finns det justerbare bakdempere fra Fox, men på gaffelen er det ingen justeringsmuligheter eller cartridge-alternativer. Fremre bremsekaliper fra Nissin har fått ny design, men skal i prinsippet være uendret i forhold til den hos Street Twin, og følelsen er klart godkjent. Ved en stopp tar jeg meg tid til å børste av meg litt støv og sjekke bygget. Salen er delt, og på den korte bakskjermen hviler en liten passasjersal. Den kan byttes mot en bagasjebærer i aluminium som følger med som standard. Tanken har fått to gummibeskyttere for knærne, som fører tankene til fortidens Bonneville-sykler. 

Dette er en av markedes mer stilriktige scramblere, og forhåpentligvis finner den eiere som ikke bare glir rundt i byen. For det går faktisk å legge lange sladder til øde grusveier og utforske gamle traktorspor uten å  kjøpe en svindyr adventure-motorsykkel. 

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 3 2017.
Tekst: Andreas Jennersjö                Foto: Alessio Barbanti/Matteo Cavadini