Prøvekjøring: Kawasaki Ninja 400

Hornene vokser raskt, og den turtallsvillige motoren får dra nesten hele veien til sperren på femte på start- og målraken. En sportslig turteller med shiftlight indikerer at det er på tide å gire opp. Forbremsen klemmes hardt, nesten inn mot styret, og det nette chassiset viker lydig inn i den første svingen. Knærne har god støtte mot tanken under svingtakingen. Gassrullen brukes intenst uten angst for å miste grepet, og det er på tide med en ny full gass-runde rundt den vesle racingbanen.

Jeg har tatt plass i salen på seneste versjon av Kawasakis aller minste sportssykkel, Ninja 400. Kawasaki var en av pionerene blant produsentene som begynte å bygge billige sportssykler med små firetaktsmotorer for cirka ti år siden. Ninja 400 er, til forskjell fra forgjengeren, ikke bare oppboret og sminket. Kawasakis ingeniører har ikke latt noe være urørt, som tyder på at produsenten tror på dette segmentet av motorsykler.

Designen er en blanding av storebror ZX-10R Ninja og verstingen Ninja H2. Linjene kjennes igjen på alt fra frontkåpe til lyddemper. Den ser mer fullvoksen ut enn Ninja 300, men når du setter deg i salen, når du fortsatt trygt ned til bakken med begge føttene. Clip on-styret er høyt, og du sitter overraskende oppreist. Fothvilernes plassering relativt langt nede og forover gir også en mer komfortabel enn sportslig kjørestilling.

Jeg trykker på startknappen, og den nykonstruerte motoren snurrer igang. Akkurat som sin forgjenger spinner den lett, og den tosylindrede motoren ber om høyt turtall. Den nye makseffekten, 45 hestekrefter, finner du ved 10 000 rpm, og den matcher effekten hos hovedkonkurrenten KTM RC390. Turtall, hastighet og girvalg vises pent i den nye, men litt mørke instrumenteringen, som kommer fra Z650.

Førstegiret legges i, og vi guides rundt den vesle banen på 1,4 kilometer, som ligger innenfor testbanen Monteblanco Circuito utenfor Sevilla. Da vi har tatt oss gjennom de fem høyresvingene og tre venstresvingene, slippes vi løs for fri gassing. Akselerasjonen er ikke rå, men effekten leveres lineært og med mer krefter lengre nede i registeret enn hos forgjengeren. Girkassen har fine, distinkte nivåer, og den lette clutchen gjør håndteringen til en lek.

Gjennom raske sving tre og fire merker du at det nye chassiset har gjort sykkelen mer stabil. En fin prestasjon, da sykkelen er slanket hele åtte kilo. Kawasaki har sløyfet motorens sub-throttler, og har isteden trimmet innsprøytningen for jevnere effektlevering. Dette, i kombinasjon med lavere volum av olje og kjølevæske, har spart vekt. Rammen har også kunnet gjøres lettere ved å eliminere et tverrgående stag bak motoren, for feste av svingarmen. Nå benyttes motoren isteden mer som et bærende element, og som festepunkt for svingarmen.

Gaffelen er grovere på Ninja 400 enn hos Ninja 300, og under hard innbremsing føles den betydelig mer stabil. Bak sitter det en demper i en ny link. Det er bare bakdemperen som kan justeres, og da handler det kun om forspenningen.

Kjøringen er rampete og morsom, og Kawasaki har klart å forbedre sykkelen på alle punkter unntatt ett. Forbremsen gir fortsatt en mangelfull følelse. Bremsekraften er der, men du må ta i, og svampefølelsen er irriterende. 

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 6 2108.
Tekst: Andreas Jennersjö  Foto: Kawasaki