Prøvekjøring: Husqvarna Svartpilen 401

Grusen knatrer mot den vesle forskjermen, men lyden drukner raskt av det trivelige motorbrølet. Bakhjulet glir ut i en bredsladd, og Pirellis grove Scorpion Rally-dekk biter seg raskt fast i det løse underlaget. Crosstyret, med sin fuglepinne, er av den litt smalere typen, men det gir god kontroll. Motorsykkelen er akkurat like praktisk som den ser ut til å være, med sine minimale mål.

Veien som bukter seg frem gjennom skogen er øde, og burde være et perfekt miljø for denne vesle svenskættede motorsykkelen. Demperne fjærer optimalt. Hjulene forlater ikke bakken, men det reduserte trykket får bakdekket til å spinne enda en gang. Motoren vil ruses hardt for å sende Svartpilen 401 av gårde. Den lange svingarmen i den stabile rammen gjør at jeg gjerne utfordrer grensene på de små grusveiene. Foran og bak sitter det solide 17-tommers trådeikefelger. Andre offroad-attributter er lyktegitter, og en liten bukplate.

Dette er Husqvarnas første Svartpilen-modell av de to som produsenten har utlovet. Den andre som kommer, er basert på de eksisterende 701-modellene, og lanseres sannsynligvis senere i høst. Stilen er noe helt for seg selv, og idet jeg stopper, må jeg flere ganger svare på spørsmål fra nysgjerrige personer. Den kortvokste salen, tanken, og de grove dekkene drar blikkene til seg. Under den moderne retro-overflaten på Svartpilen 401 bæres motorsykkelen av velkjente komponenter fra KTM 390 Duke. Rammen, motoren, svingarmen, bremsene, bakdempere og forgaffel er hentet direkte fra den østerrikske fetteren.

Den svarte plasten er nesten helt fri fra skjøter fra tank til passasjersal, og det er lett å endre posisjon i salen. Kjørestillingen er oppreist, beinvinkelen er behagelig romslig, og sammen med de minimale målene gjør dette sykkelen letthåndterlig. Motoren produserer på det meste 44 hestekrefter, og disse finner du ved 9 000 rpm.

Den offroad-designede modellen kunne gjerne hatt et sterkere mellomregister ved gruskjøring. Men på asfalterte landeveier er kraftkilden imponerende sterk, og den drar fint hele veien opp til cirka 150 km/t. Girkassen har tette og distinkte nivåer, og sjettegiret har en viss overgirkarakter. Den wirestyrte clutchen er lett, men litt ufølsom.

Interessant nok tilbyr Husqvarna et Rekluse-kit til sykkelen som originaltilbehør for automatisk tilkobling. Ifølge opplysningene på produsentens hjemmeside koster kitet like mye som Akrapovic-slipon-potten som akkurat denne motorsykkelen er utstyrt med. Forbremsen fra Brembos ”billigere” merke ByBre har godkjent følelse og bra bitt, men akkurat som hos 390 Duke er bakbremsen litt svampete i følelsen. ABS-systemet fra Bosch kan kobles ut, og dette er en velkommen funksjon under gruskjøring. Noen traction control har ikke Husqvarna utstyrt Svartpilen 401 med.

Instrumenteringen er den samme som du finner på Vitpilen 701, og også på denne motorsykkelen er den litt vanskelig å tyde. Jeg hadde gjerne sett at Svartpilen får samme TFT-skjerm som 390 Duke. Under deler av kjøringen surrer jeg fast en drybag med lettere oppakning på den litt uvanlige bagasjebæreren av plast som er montert på tanken. Dette fungerer bra, men det hadde vært fint om bagasjebæreren hadde vært litt høyere opp fra tanken, for da hadde det vært lettere å surre fast bagasjen.

Fagverksrammen er stabil, og den lange svingarmen med den direktemonterte demperen gir en trygg oppførsel. Dette gjelder uansett om jeg gasser hardt på grusveiene eller øker takten på asfalterte småveier.

Den lette vekten, fine forbremsen og pigge motoren inspirerer til å kjøre aktivt. Fjæringskomponentene, med sine fine WP-logoer, ser luksuriøse ut. Fjæringsveien er 142 millimeter foran og 150 millimeter bak.

Dessverre er dempingen litt for myk både hos gaffelen og bakdemperen. Ferden blir lett gyngete under aktiv kjøring, og det finnes ingen justeringsmuligheter for å utbedre dette. Problemet er ikke like merkbart når jeg putrer rundt i roligere tempo inne i byen. Og det er nettopp bytransport som produsenten mener Svartpilen 401 først og fremst skal benyttes til.

Men setter du grove knastedekk og crosstyre på en sykkel, må du jobbe hardt for at vi ikke skal gasse på langs grusveien med denne.

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 9 2018.
Tekst: Andreas Jennersjö    Foto: Christer Miinin