Prøvekjøring: Benelli TRK 502

TRK502 er den første modellen i en serie av nye mellomklassesykler fra Benelli som benytter den nye væskekjølte 8-ventils parallelltwinnen som grunnlag. Motoren, med en 360 graders veivaksel, lar stemplene løpe parallellt med hverandre, og gir dessuten større fleksibilitet, gode egenskaper på lavt turtall, samt en særegen lyd.

Girkassen er kompakt og med seks trinn, der lamellene ligger i et oljebad. Kassen er lettmanøvrert sammen med den smidige clutchen.

Gassen styres med tradisjonell wire, og man har droppet alt som heter Ride By Wire og dermed også alle ulike kjørenivåer. Ellers har motorsykkelen kun ABS når det gjelder elektroniske hjelpemidler, og den gjelder for det europeiske markedet og dets Euro4-krav. I Asia selges den uten ABS.

Bosch utstyrer motorsykkelen med både ABS-systemet og innsprøytningen, som består av en injektor per sylinder.

Idet jeg trykker på knappen, starter ­motorsykkelen umiddelbart og legger seg fint på 1 400 rpm. Takket være balanseakselen i motoren opplever man ingen vibrasjoner verken i salen, fothvilerne eller i styret. Kun etter 7000 rpm kan små vibrasjoner merkes i fothvilerne, men det er ikke noe som verken forstyrrer eller påvirker. 

Draget fra lavt turtall er mye bedre enn det jeg forventet av en halv liters motor, kanskje mye takket være dreving og den tettstegede girkassen. Dessuten hjelper den relativt lave vekten (235 kilo) med å forsterke opplevelsen. Når farten først er oppe og du skal kjøre forbi, så trenger du å gire ned et par hakk for at det skal gå unna.

Med 20-literstanken forteller Benelli at du skal kunne komme opp i 500 km mellom fyllingene, og til tross for den store tanken sitter du lavt på motorsykkelen. Salhøyden er lave 800 mm, som gjør den til en egnet sykkel for kortvokste og jenter.  

Benellien trives best når den får leve sitt eget liv mellom 4 000 og 6 500 rpm og benytte momentet istedenfor effekten. Over 7 000 rpm trives ikke motoren like bra, selv om toppeffekten ligger ved 8 500 rpm og turtallsperren ved 10 400.

Kjøremessig trives du godt bak den store kåpen på Benellien, til tross for at kåpeglasset ikke kan justeres. Stillingen er komfortabel og avslappet, og den lange akselavstanden (1 525 mm) gir godt med plass til både fører og passasjer. Fothvilerne sitter muligens litt for høyt oppe i forhold til den lave salhøyden hvis du skal kjøre veldig langt. En høyere ettermarkedssal er da å anbefale.

Fjæringen foran består av en 50 mm USD-gaffel med 145 mm fjæringsvei, imidlertid uten justeringsmuligheter. Bak sitter en singeldemper med justeringsmuligheter for returdemping og fjærforspenning. Både fjæringskomponentene, bremsekaliperne og bremseskivene er produsert av kinesiske QJ.

Forbremsen med sine doble 320 mm skiver og firestemplede kalipere virker bra. Det er ikke det riktige bittet og følelsen, men med tanke på pris og formål, så holder det. Bakbremsen kunne vært bedre, da den på mitt eksemplar knapt fungerte. 

Men alt i alt føles det som det er høy ­kvalitet på produktene, og vi må regne med Benelli på alvor fremover. 

Artikkelen sto første gang på trykk i BIKE nummer 9 2017.
Tekst: Alan Cathcart             Foto: Benelli QJ