Økning i arrangerte motorsykkelturer

Guidet tur? På motorsykkel? Hva pokker skjedde med myten om «the lone rider»? Motorsyklisten som individualist? Susende ensom på øde landeveier hvor den eneste dialogen med omverden foregår via grove grynt og enstavelsesord i skitne barer? Og et og annet lett skremt, lett misunnelig blikk som kastes mot ekvipasjen der den dundrer gjennom like lett rystede, små landsbyer? På vei mot «gud-vet-hva», men i alle fall noe større. Og sikkert farlig. Guidet tur? Pøh! Eller?

Overlate alt
– De fleste av oss lever hektiske hverdager fulle av ansvar. Det er lite rom for å planlegge en slik tur, bestille hotellrom, finne reisemål, legge opp en vettug rute. Det er rett og slett bare deilig å overlate alt det praktiske til andre, og så nyte turen og naturen, forklarer Reidun.

Og faktum er at flere og flere gjør det. Og de reiser lenger og lenger.
– Våre turer til USA er selvfølgelig populære, men nå vil motorsyklistene også oppleve noe annet. Derfor arrangerer vi blant annet turer til Sør-Afrika og Australia og New Zealand, sier Knut Gjerdsbakk, daglig leder i mcReiser.no.

Norske motorsyklister har tradisjonelt reist på tur til utlandet enten alene, eller sammen med venner. På 70- og 80-tallet var det først og fremst ungdommer med masse eventyrlyst, og lite penger som kjørte motorsykkel og la ut på «den store eventyrreisen».

Snittalder på 40 år
I dag er dette bildet betydelig endret. Gjennomsnittsalderen på norske motorsyklister er i dag over 40 år, og vanene – og kravet til organisering og komfort – har endret seg i takt med dette.

– Folk vil ha det komfortabelt, selv om de har motorsykkelen som hobby, og i noen tilfeller som livsstil, sier Gjerdsbakk.
– Derfor har vi sett at det er et stadig voksende marked for slike turer, hvor vi tar oss av det praktiske, slik at motorsyklistene som er med kan konsentrere seg om det morsomme – nemlig selve opplevelsen, sier han.

Slike arrangerte turer var nærmest ukjent i Norge for bare seks, syv år siden. I dag er det en stigende interesse både for turene fra mcReiser.no og andre, tilsvarende arrangører.
– Det er dessuten interessant at vi stadig får flere henvendelser fra kvinner som ønsker å være med på disse turene. Og definitivt ikke bare som «eksosryper». De ønsker å kjøre selv, sier Gjerdsbakk.

Endelig
I underbukse og sokker står de der. Bleke og svette motorsyklister på en rasteplass ved Mosels bredd. Hit kom de i buss. Her ventet en trailer med 14 nypolerte motorsykler, et lass bagasje – og alt kjøreutstyret.

Herfra starter turen mot alpetoppene, svingete veier, praktfullt landskap. Og hvem fanken glemte å ta med kaldt vann? Solen steker, Moselelven klukker. Vindruene i åssidene er bare ynkelig grønne kart, men likevel et mektig skue. Forbipasserende bilister tuter og hoier. Guiden må prate.

Til slutt er alt som må sies, sagt. Alle glidelåser er forsøksvis dratt igjen, hjelmen spent fast under haken og lastebilsjåføren ønsket på gjensyn i München. Det endelige målet. Der en trailer venter ved reisens slutt. For å frakte syklene hele den lange, kjedelige motorveien hjem til Norge.