Nattlige eventyr

Det var ikke de beste forholdene, men det ble enda en kveld med herlig kjøring. Snøblandet regn og plussgrader gjorde førerne våte, og isen som lå over myra vekselvis holdt og brast. Ikke helt enkelt når du kjører bak kompisen din. Men stort sett en veldig bra økt. Jo visst syntes tærne at det ble litt kaldt da støvlene ble fylt av vann, men de er vel til for å herdes.

Fascinerende hvordan lyktene sørger for å trylle frem treningspass som ellers ikke ville blitt noe av. Selv om klokken var passert midnatt da vi avsluttet med nattkaffe på McDonalds, var det to fyrer med brede smil som tok en real enduroprat. Det er slike nattlige økter som er noe av grunnen til at jeg satte meg Novemberkåsan som mål. Det er en utfordring som er så sinnsykt vanskelig å gjennomføre at du må skjerpe deg og sørge for å få kjøringen på stell uansett vær og vind – ikke tenk for mye komfort eller at en eller annen ny TV-serie er verdt å sløse bort tiden på. Samtidig føler jeg meg allerede nå litt stresset over at jeg ikke kommer til å få trent nok enduro.