KTM 250 EXC-F Six Days KTM 450 EXC Six Days

Et av de virkelig store eksistensielle spørsmålene for en endurofører er hvilken maskin en er raskest på, trener best med, men først og fremst hvilken som er morsomst. Søking på ”should I buy a 250 or 450 four stroke” gir 1 900 000 treff, langt flere enn det eksistensielle: ”Rår Gud over melkesyren?”.

For å dra spørsmålet videre bestemte vi oss for å undersøke det rent praktisk, og allerede nå kan vi si at dette er en høyst subjektiv sammenligning. Vi heter verken Christophe Nambotin eller Pela Renet og har ikke fulle premieskap hjemme, bare en gammel kassebil. Vi sammenligner heller ikke rundetider, ganske enkelt fordi det ikke er spesielt relevant i spørsmålet om hvilken maskin vi har det morsomst i salen på.

Mange ekstra utstyrsdetaljer på Six Days-modellene
Vi tester KTM 250 EXC-F Six Days og 450 EXC Six Days for at forskjellen først og fremst skal være motorstørrelsen, da de utstyrsmessig er nærmest identiske. Six Days er en spesialversjon av det vanlige EXC-programmet hos KTM. Den kan også benevnes som ”ekstra av alt”, siden det er nettopp dette det betyr. Motorer og rammer er identiske med vanlige EXC, men det finnes likevel store forskjeller. Så hva får du for de tusenlappene ekstra som SixDays-modellene koster? Her følger detaljene:

At det er hvit plast med annen grafikk og oransjeelokserte detaljer ser du sikkert  umiddelbart. Dessuten får du slipte gaffelkroner. Bak sitter det et Supersprox-drev, som med sentrum av aluminium og ståltenner er en bra kombinasjon av lav vekt og soliditet.

Også den bakre bremseskiven er annerledes på Six Days sammenlignet med EXC. Her er skiven hel, den mangler hull. Den største gevinsten med dette er at den sliter mindre på bremseklossene på vått føre.

Six Days-modellene får også enkelte nyheter ett år tidligere enn de ”vanlige” modellene. Et eksempel er den nye instrumenteringen som kom allerede i 2014 på Six Days, men først i år på EXC. I år er det lysbryteren som er ny på Six Days. Endelig har de plassert dødmannsknappen ved tommelen istedenfor ved pekefingeren, men fortsatt er det hornet som sitter aller nærmest … At de samtidig har fjernet muligheten for å slå av lyset helt skjønner vi ikke, for dette har jo vært bra.

Nytt i år er også den flytende bremseskiven foran, som gir mindre risiko for at skiven skal slå seg ved mange harde og gjentatte oppbremsinger. Rundt skiven sitter det også en plastbeskytter som skal beskytte mot steinene ved enduroløypa som innimellom hopper opp og går til angrep. Du vet godt hva jeg mener, for disse finnes over alt.

Six Days har også allerede original rammebeskytter og bukplate i plast. Den siste kan føles litt spinkel, men fungerer svært bra. Den sitter med praktiske klemmer og er ekstremt enkel å demontere ved oljeskift.

Imidlertid har undertegnede under konkurranser lyktes med å slå av festet og dermed legge igjen en ”høvding” ved siden av løypa. Da snakker vi dyr plast. Viktigere enn plasten er imidlertid at samtlige Six Days med firetaktsmotor har en originalmontert vifte, og dette føles godt når det går hardt for seg. Rundt radiatoren sitter det også en beskyttende ramme, og dette kan forhåpentlig redusere skadene på radiatoren ved en hard smell.

Forgaffelen den primære forskjellen
Men den store forskjellen er uten tvil forgaffelen. Mens vanlige EXC har en MXMA-gaffel fra WP, har Six Days 4CS-gaffelen fra samme produsent, som ellers også eies av KTM. 4CS er en ”closed cartidge”-gaffel. For enkelt å forklare forskjellen har MXMA et åpent oljebad der demperen jobber, mens demperen i 4CS jobber i et lukket og allerede trykksatt kammer. Ok, så hva betyr dette – egentlig? Jo, når demperen allerede er trykksatt i begynnelsen av en bevegelse, kan dempingen bli mer konstant gjennom hele slaget. Fordelen er også at det spiller mindre rolle hvor i demperbevegelsen stempelet befinner seg, dempingen justeres i stedet mer via hvilken hastighet stempelet beveger seg i. Ved også å senke den indre friksjonen for stempelets bevegelse blir finfølelsen hos demperen større.

Høyest oppe på hvert gaffelbein sitter en justeringsskrue som på venstrebeinet justerer kompresjonen og returen på høyrebeinet. Gaffelen ser, bortsett fra justeringen, i prinsippet identisk ut innvendig. Det er bare at du foretar justeringen på hvert bein. Og justering gjør en stor forskjell. Det er betydelig større utveksling på ett klikk på denne gaffelen sammenlignet med ett klikk på MXMA-versjonen.

Ved lanseringen av 4CS på Six Days-og Husaberg-modellene i 2013 ble forgaffelen fremhevet, men det fantes også de som kritiserte den fordi den var for myk og bunnet altfor lett. Jeg kjørte selv med gaffelen fra 2013 og synes at den fungerer svært bra, men jeg veier 72 kilo og stiller ikke i eliteklassen under GGN.

Både i 2014 og nå i 2015 er imidlertid 4CS-gaffelen endret. Først og fremst har WP jobbet med å få gaffelen til ikke å bunne, og dessuten gjort den litt hardere i originalinstillingen.

Testes i ulike løypetyper
Vi triller inn syklene i kassebilen og styrer mot Karlskoga, der skogene virker å danne et godt grunnlag for å fostre dyktige førere; Ljunggren, Edlund og Persson kjører samtlige forbi oss på banen i Öfalla, for å ta et eksempel. For å få litt ulike inntrykk av syklene kjører vi alt fra traktorspor og mindre grusveier til en relativt enkel enduroløype, og deretter en klassisk løype med både stein- og sandpartier.

KTM 250 EXC-F fikk innsprøytning i 2012, og motoren har et svært kort slag for å kunne ha et høyt turtall. Dette føles også på motorkarakteren. Som fører må du ruse den relativt mye sammenlignet med 450-en, men det er likevel bra trøkk i motoren. God følelse i innsprøytningen, super­fin clutch og et chassis som oppleves som ekstremt letthåndterlig.

På transportetappen opp til en av løypene noterer jeg en forskjell i den nye girkassen. Fjerde og femte gir ligger tettere, mens sjette er et rent overgir. Føles greit her, men å kjøre på grusvei er likevel ikke noe som passer en 250. Med 450 føles det som å kjøre på oppdagelsestur til et fjerntliggende fiskevann, men skal du bruke 250-en til dette, kreves det heller at det er kraftledningsgate hele veien dit.

Når vi først er i enduroløypa, kommer 250 EXC-F Six Days helt til sin rett. Fjæringen jobber sykt bra, og motorsykkelen er veldig letthåndterlig. Bremsene er suverene, noen større forskjell med flytende skive oppleves ikke, men allerede nå har de imponert.

250-utgaven passer spesielt for nybegynnere i løypa
250 EXC-F Six Days er takknemlig for å kunne kjøres aggressivt, eller rettere sagt er dette akkurat det den vil du skal gjøre. Hvis du sløver og legger inn for høyt gir, straffer det seg. En mangler krefter til å slå til og løfte seg over ujevnheter der det med 450-en holder å trå til med høyre hånd og skyte over.

Men dette kun i forhold til storebror. På lavt turtall oppleves 250 EXC-F nærmest som beskjeden, og skulle du være nybegynner i løypa er vi temmelig overbevist om at du kommer til å utvikles raskere med en 250, da den aldri blir ”i overkant”.

450-en er rene kjernekraftverket
EXC-F 450 er på sin side som å kjøre et kjernekraftverk. Du får krefter hele tiden. Sikkert mer enn det vi egentlig trenger. Men det er jo så morsomt! I sanden er det bare å gi på, og selv om vi havner litt feil ut av den tidligere svingen, og selv om vi har litt for liten utgangshastighet, skyter vi oppover som en elitefører. Det føles i det minste slik.

Også i steinete partier finnes det en ro i 450 EXC-F som ikke er feil. Den er som et godstog som  har fått opp farten og nærmest fyker mellom steinene, mens det oppleves som at 250 EXC-F hele tiden krever at vi er litt mer nøyaktige i sporvalgene for å få samme flyt. Men all effekten er også ganske slitsom – vi henger til slutt som oppvridde vaskefiller over styret. Jo da, vi smiler, men er tomme for krefter.

Selv om disse to motorsyklene er ekstremt like. gjør effekten en stor forskjell. For en sesong i den lokale endurocupen hadde jeg valgt 250 EXC-F. Jeg tror at kjøringen min ville utvikles raskest med den. Skulle jeg satset på lek og moro, ville 450-en forført meg med de imponerende bjørnekreftene til enhver tid. Pristillegget for en Six Days er høyt, men du får også mye for pengene. Etter å ha kjørt både MXMA og 4CS-gaffelen mot hverandre tidligere, er valget lett for meg. Bra fjæring er den beste investeringen for å bli raskere. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 2 2015
Tekst: Magnus Johansson      Foto: Magnus & Magnus