KTM 1190 Adventure R

Med et par plussgrader, kraftig vind og regn og delvis sleipt underlag burde denne dagen høre til de dårlige – men det gjør den ikke. Under meg buldrer KTMs V-twin på 1 195 kubikk og 150 hestekrefter, og de original­monterte gatedekkene er byttet ut mot Continentals allroundgrusdekk TKC80.

Mange innstillinger gir mange muligheter.
1190 Adventure R har en mengde ulike innstillinger å leke med. Jeg har begynt med å stille inn motorelektronikken på offroadnivå, og dette innebærer at effekten er senket til 100 hestekrefter, men gassresponsen blir desto kjappere. Samtidig tillater traction controlen hundre prosent hjulspinn, og dette innebærer at bakhjulet kan snurre opp til to runder mens forhjulet tar én. Dette betyr kontrollerte sladder, men at det aldri blir så voldsomt bredt. ABS-funksjonen stilles også i offroad, og dette kobler ut ABS-en bak mens forhjulet får mer spillerom.


Men ettersom jeg blir varm i trøya og underlaget blir bedre, konkluderer jeg rent subjektivt med at et deaktivert system er det som fungerer klart best for aktiv kjøring på grus. Motorkarakteren er forutsigbar, og effekten på offroadnivå tilstrekkelig, men på mer åpen vei er det faktisk herlig å ha tilgang på samtlige 150 hestekrefter. Motorens rå styrke sender på dette nivået opp høye virvler med sand så fort man vrir på gassen.

Bortsett fra at den filtrerer bort en del av kjøreopplevelsen, kan man ikke nekte for at teknologien fungerer bra. En ulempe er dog at systemet vender tilbake til standardnivå hver gang du tar en pause og slår av tenningen. Det er unødig slitsomt å måtte konfigurere om sykkelen til favorittnivået hver gang. KTM tilbyr en minnepinne som kan kobles til, og da lagrer man det nivået man hadde før tenningen ble slått av.

Ikke la deg skremme av størrelsen.
Det mest fascinerende med 1190 Adventure R er hvor raskt den krymper under deg som fører, først og fremst med tanke på hvor stor og klumpete den virker første gang du skal klyve opp på den. Også standardmodellen er temmelig høyreist, men R-varianten har større hjul, 21 tommer foran og 18 tommer bak, samt en fjæringsvei som er økt fra 190 til 220 millimeter. Salhøyden er 30 millimeter høyere, og kortvokste førere kan få følelsen av å klyve opp på en hest. Men selv om du er  rundt 1,70, synes jeg ikke at du skal la deg skremme av de voksne dimensjonene. Så fort 1190 R begynner å trille, er den smidig som få.

Under en lengre asfaltsetappe får man merke andre forskjeller fra standardmodellen. Vindbeskyttelsen har under testene våre vært sånn passe, siden vindskjermen gir turbulens rundt hjelmen. På 1190 R er skjermen mindre, og dette øker vindtrykket, men turbulensen er klart mindre. På asfalt er TKC 80-dekkene ok, selv om innstyringen er tyngre enn med standardmonterte Trail Attack.

Grus er gull.
Snart kommer vi inn på en lang grusvei igjen. Her er det mer sporete og tyngre, og visst vandrer 1190 en del, men det er likevel utrolig hvor lett den føles og og hvor fint den går selv på dette underlaget. Det humper og går videre, men det går kontrollert og mykt på tvers hele tiden. Under en pause noteres det at de 150 hestekreftene og en ivrig høyrehånd har gjort at TKC80-dekkene begynner å se halvslitte ut allerede etter noen timers kjøring. Sørg for å ha en fet dekkonto hvis du skal kjøre på grus med 1190 R!


Artikkelen sto på trykk første gang i Bike nr. 7 2013.

Tekst: Anders Adolfsson
Foto: Johan Söderström