Kawasaki Z 1000

Produksjonen av motorsykler var, og er fortsatt, bare en liten del av virksomheten, og er mer å se på som et verktøy for å øke selskapet ”brand awareness”. Kawasaki har med andre ord rom for å satse litt, og i 2003, samtidig som første generasjons væskekjølte Z 1000 ble presentert, ble det proklamert at de måtte satse mer.

Ligner ikke noe annet på markedet.
Drøye ti år senere kan vi konstatere at budskapet sakte, men sikkert har begynt å ta form. Fjerde generasjons Z 1000, som ble lansert for oss journalister nede i Carmona i Sør-Spania, ligner ikke noe annet på markedet. Fronten, der lykten med fire LED-lamper dominerer (to til nærlyset og ytterligere to som tennes ved fjernlys), setter standarden. Z 1000 er den første modellen fra Kawasaki som utstyres med teknologien, og den gir en forsmak av det som kan komme fremover. Det nye designuttrykket er ”sugomi”, og betyr på japansk at noe eller noen (i dette tilfellet en motorsykkel) utstråler en aura og energi som gjør et varig inntrykk på den som ser den.

Begynner vi med å oppsummere de estetiske oppdateringene, er fronten lavere og hekken høyere for enda mer aggressive linjer. Frontlyktens lavere posisjon dekkes av en liten kåpe med blinklysene, og som også dekker den nye instrumenteringen. Forgjengerens display med gultonet glass er borte, og vi savner det ikke. Det nye gjør jobben, og inneholder blant annet bensinmåler, men mangler for eksempel visning av girvalg og kjørecomputer. Bensintanken har økt i volum fra 15 til 17 liter, men beina får fortsatt plass i fordypningene, og midjen er relativt smal til å være en sykkel med rekkefirer. Tankens høyreiste fasong er dog ikke noe pluss for tyngdepunktet, som blir veldig høyt ved full tank.

Kjørestilling og design har fokus på offensiv kjøring.
For å få samme salhøyde som tidligere (815 mm) til tross for det nye og høyere bakpartiet, er salen blitt tynnere. Og det føles, for komfort er ikke akkurat modellens paradegren, men på rette veier er den tilstrekkelig til at det ikke blir slitsomt. Kjørestillingen er mer foroverlent og sportslig enn tidligere, og dette kan være både til fordel og ulempe for Z1000. Fokuset på offensiv kjøring er i alle fall tydeligere enn tidligere, og det er også imøtegått i form av tekniske oppdateringer.


Foran sitter det nå en 41-millimeters Big Piston-gaffel fra Showa, der samtlige justeringer gjøres øverst på beina. En klar forbedring fra den gamle gaffelen, og i kombinasjon med de nye monoblock-kaliperne fra Tokico får du svært bra følelse.

Bremsesystemet har, foruten de nye kaliperne, også fått en ABS-enhet fra Bosch istedenfor Hitachi.

Bakre støtdemper er den samme som tidligere. Den jobber ikke så nyansert som gaffelen, men som helhet oppleves chassiset som bedre. Ved prøvekjøringstilfellet var dog underlaget i beste fall opptørkende, så grundig sjekk av bakkeklaringen må spares til våren. Stabiliteten er i alle fall bra også i høyere hastigheter.

De originalmonterte dekkene, tidligere Dunlop D210, er erstattet av de nyere D214. En annen viktig oppdatering er også de nye 1,5 kilo lettere felgene som reduserer den uavfjærede vekten og får fart på styringen. Til tross for dette hadde jeg dog ønsket meg enda kvikkere reaksjoner ved retningsendringer. Den fine stabiliteten jeg nevnte tidligere kommer på bekostning av at du må ta i en del for å få med deg sykkelen når det begynner å gå unna.

Mer, større, høyere.
Rekkefireren på 1043 kubikk utvikler nå 142 hestekrefter mot tidligere 138, og også momentet er blitt en anelse bedre. Innsugstraktene er nå av samme lengde (tidligere to lange/to korte er erstattet av fire lange) for raskere gassrespons. Eksosrørets midtre del er blitt større og har fått oval fasong for bedre respons, og kamakslenes løfting er redusert fra 8,8 millimeter til 8,5, samtidig som åpningstiden er redusert fra 276 grader til 270. I tillegg er også ECU-en oppdatert med ny mapping.

For bedre akselerasjon har bakdrevet fått ytterligere en tann. Sjettegiret er samtidig blitt lenger for å fungere bedre langs motorveien.

Innsugslyden er forsterket, og ved gasspådrag lyder rekkefireren helt fantastisk. Motoren drar i prinsippet rent fra tomgang av, og effekten er lettdosert uansett gir.

Mye underholdning for pengene.
I store trekk er nye Z1000 lik sin forgjenger i mangt og mye, men den nye designen og de tekniske oppdateringene gjør mye for helhetsinntrykket. Som en streetfighter for rampekjøring på gaten føles Kawasakien helt klart som et underholdende alternativ som er verdt prisen. Den blir ikke verst i 2014, men underholdningsverdien per krone er høy! 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 2 2014.
Tekst: Oscar Algott                    Foto: James Wright & Oleguer Serra