Husqvarna Nuda/Ducati Hypermotard SP

Enkelte onde tunger vil gjerne ha det til at å kjøre motorsykkel aldri kan bli spesielt fornuftig. Vi som både jobber med og elsker motorsykler kan selvsagt ikke kategorisk skrive under på en slik påstand, men det finnes både modeller og segmenter hvor vi må vedgå at fornuften kanskje ikke står i høysetet. Segmentet dagens duellanter er hentet fra kan i så måte passe en slik påstand. Formålet er nemlig å ha det mest mulig moro per meter. Ikke drivstofføkonomi, touringegenskaper eller komfort.

Allsidige modeller er på fremmarsj.
Modeller som enten etterligner eller baserer seg på konkurransedyktige motarder er likevel på fremmarsj, og spesielt de europeiske produsentene legger tildels mye ressurser ned i å tilby aktive førere aktive motorsykler. Bare vent. Snart kommer japanerne halsende etter og vil være med på leken de også. Og det er ikke så rart. En gatemotard er et perfekt kompromiss for deg som vil ha både i pose og sekk, altså solide og konkurransedyktige komponenter som takler en banedag, kombinert med egenskaper som ikke utelukker underholdene pendling eller andre nyttige oppdrag.

Men la nå for en gangs skyld snusfornuften ligge. Som en gest til Husqvarna, som nå har besluttet å avslutte den BMW-initierte gatesatsningen, lot vi Nuda 900 får sjansen til en siste dans. Dansepartner ble ingen ringere enn Ducati Hypermotard SP.

Den våkne leser vil selvsagt allerede nå ha rukket å kremte og si ”Unnskyld, burde dere ikke ha valgt Nuda 900 R til en slik duell?” Jo, vi både burde og ønsket det, men man får det ikke alltid som man vil, og vi tok dermed ”til takke” med standardutgaven. Nuda 900 kom i 2012 som et resultat av at de tyske eierne ville ha gatemodeller i sin portefølje. Det var på grensen til overraskende, men aller mest gledelig.

Nuda gir supermoto-følelse.
Siden den gang er modellen urørt teknisk, hvilket vil si en rekketoer på 898 kubikk som yter 105 hester. Både motor og ramme er hentet fra BMW, og der førstnevnte er boret opp snaue 100 kubikk, er stålrørsrammen vi kjenner fra F 800 GS kortet ned med 50 mm. Sammen med dempere med henholdsvis 180 og 210 mm fjæringsvei foran og bak, får vi en slags supermoto-følelse. Ja, selv uten ­R-tillegget. Standardutgaven koster 156 900 kroner (på tilbud til 148 350 ut 2013), mens R-utgaven med blant annet justerbar Öhlins-demper bak, fullt justerbar Sachs-demper foran og monoblock-kalipere fra Brembo med ABS havner på 169 900 kroner. (Vårt eksemplar var en 2012-modell uten ABS)

Hypermotard er stinn av avanserte detaljer.
Dansepartner, eller motstander alt etter hvordan du velger å se det, er altså ingen ringere enn 2013-nyheten Ducati Hypermotard SP.  Den er betydelig påkostet i forhold til standardutgaven, hvilket innebærer et flertall komponenter også Nuda R besitter. Blant annet har SP-utgaven en Öhlins ST 46 bakdemper, trykksatt Mazocchi opp/ned-demper foran og monoblock-pakke fra Brembo med ABS. Kombinert med et flertall karbondetaljer, Marchesini-felger, en justerbar traction control, Corse-lakkering og en potent 821 kubikk og 110 hester sterk Testastretta-V2 blir den til et vinnende vesen i våre øyne. Et dyrt vinnende vesen riktignok, for nøklene får du ikke før du legger 217 800 kroner på bordet.  Vil du ha Hypermotard uten SP, koster det deg 176 700 kroner.

Duell på gokart-bane, langs landeveien og i byen.
Duellen har vi valgt å dele i to deler. Den første delen utspiller seg på Norges lengste gokart-bane på Rudskogen. Med 11 svinger fordelt på 1200 meter får vi virkelig testet både hva chassis, dempere og bremser er gode for, ja, eller skilt klinten fra hveten om du vil. Del to handler mer om underholdningsfaktor per kubikkcentimeter enn høy ytelse. For strengt tatt er det på landeveien og i byen disse syklene virkelig er på hjemmebane, og alle med litt forstand vet at gata ikke er stedet for å jakte etter de siste prosentene.

Nuda – akselerasjonen står ikke helt i stil til lyden.
Nuda er og blir et uvanlig skue, med flere utradisjonelle løsninger. Spesielt er det lett å legge merke til den karakteristiske forskjermen. Smak og behag er smak og behag, så vil lar det ligge. Førsteinntrykket er i stor grad preget av den åpne tilbehørspotten fra Leo Vince. Det gir et lydbilde en standard Hypermotard SP bare kan drømme om. Ut på banen merker vi raskt at vi gjerne skulle hatt drevingen til R-modellen med en tann mindre foran. Akselerasjonen står ikke helt i stil til lyden, men på den andre siden er det betydelig lettere å holde forhjulet nede under rimelig behersket landeveiskjøring. Under aktiv kjøring merkes det også at chassiset ikke helt er med på notene. Det er til nød med på dype nedlegg med høy kompresjon, men vi opplever ikke helt den fortroligheten vi skulle ønske.

Motoren vil ha sveipende kurver langs landeveien.
Motoren er derimot med på rampestreker. Den går såpass grovt og krever så mye turtall at vi bastant fastlår at en gokart-bane med raske på- og avslag, samt krav om fintfølelse, ikke er favorittstedet. Da er sveipende kurver på landeveien redningen. Kenneth finner fort ut at den gjerne vil tuktes opp på bakhjulet, og det er akkurat en slik oppførsel vi forventer av en Husqvarna, uansett segment. Girkassen er med på leken, og selv om verken den eller clutchhendelen kan kalles silkemyk, så møter den absolutt våre krav.

Moderat salhøyde, oversiktlige instrumenter og brytere.
Med en salhøyde på 870 mm skal du være rimelig lårkort for å oppleve problemer med høyden. Undertegnede på 180 cm fant seg i alle fall godt til rette på den relativt platte salen. Derfra har du god oversikt over det lettfattelige displayet og trafikkbildet. I sentrum sitter en analog turteller, med girindikator innfelt i måleren. På venstresiden finner du vanlige nødvendigheter i symbolform, mens du til høyre finner en liten kjørecomputer.

Nuda føles tung.
Så til noe av det viktigste, nemlig vekten. Med sine 196 kjøreklare kilo, to mer enn ­Hypermotard SP, skulle man tro at de stilte med like kort. Nei. Under kjøring oppleves den som betydelig tyngre enn sin motstander. Det handler selvsagt mer om andre komponenter enn selve vekten, men her kommer Nuda 900 til kort.

Hypermotard SP – gjennomtenkt, men djevelsk.
Så hva med Hypermotard SP? Liker du klassiske italienske skjønnheter, så liker du Hypermotard SP. Den er gjennomtenkt og sofistikert, men den utstråler likevel nok djevelskap til at du gleder deg til hver gang det blir din tur igjen. I motsetning til den andre duellanten sitter det her en fabrikkpotte som ikke imponerer oss nevneverdig. Med så er det også stort sett dette det eneste vi ikke lar oss imponere av. SP er et nytt bekjentskap for oss begge, og 2013-nyheten leverer fra første pådrag. Motoren er latterlig enkel å dosere, men bommer du med vilje, har du eksklusive komponenter som redder deg inn. Chassiset er ekstremt kvikkstyrt og responsivt, og så lenge Supercorsa-dekkene fra Pirelli er varme nok, suges du fast til banen. Det skyldes ikke bare klebrig gummi, men også en demperkombinasjon som allerede fra fabrikken tåler stryk. Svarene motoren gir ved hvert minste pådrag gjør at smilet inne i hjelmen forblir konstant.

Tre mappinger skreddersyr sykkelen til kjøringen.
Tre ulike mappinger, Racing, Sport og Rain, gjør at du kan skreddersy sykkelen til kjøreturen som venter, hvilket i praksis betyr at du kan velge fra 1-8 på traction control og 1-3 på ABS-inngripen. Skrur du av alt, vil stoppies og svarte streker blir en del av hverdagen din. Rain er dessuten lik 75 hester.
890 mm salhøyde gjør at den korteste av oss bare såvidt har full kontroll i garasjen, men vel oppe i den noe mer skålformede salen føler du seg som kongen på veien. I hvert fall i hastigheter opp til 120 km/t…

Rått parti.
Det lå i kortene at Hypermotard SP ville bli en for hard nøtt å knekke for standardutgaven av Nuda 900. Den koster over 60 000 kroner mer, og den eksklusive italieneren fra Borgo Panigale smeller til med en teknisk knockout kun en R-modell fra Husqvarna kunne vært i stand til å avverge.

Det betyr ikke at Nuda 900 er dårlig, for det er en underholdende modell til sitt bruk. En kort og knotete bane er bare ikke greia. Utstyr den med en fører med moderate tekniske krav og full av barnlig glede, så har du en bra match. Derfor blir vi også litt vemodige av å tenke på at dette er dens siste år i produksjon.

Da er det godt vi har modeller som Hypermotard SP å trøste oss med. Den er ikke spesielt fornuftig eller nybegynnervennlig, og den er i alle fall ikke billig, men du verden så moro du kan ha det. Hver minste lille tur til butikken eller til jobben setter i gang en dopaminproduksjon du skal være nyforelsket for å finne maken til.

Kan vi ikke bare glemme den evinnelige fornuften et lite øyeblikk, da folkens. La oss heller kildesortere, spise kortreist mat og applaudere naboen som kjører el-bil. Jo da, 217 800 kroner svir i de flestes lommebøker, men glede er vanskelig å taksere. Prøv, så får du se selv. 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 8 2013.
Tekst: Eskil Bjørshol                  Foto: Kenneth Johannessen/Stein Jensen