Honda VFR 1200 XD

Honda Crosstourer, som også går under betegnelsen VFR 1200 X, ble lansert i fjor etter først å ha bli vist på motorsykkelmessen EICMA 2010. 2013-modellen er teknisk uendret, men selges som ”Special Edition”, og dette innebærer i praksis nye dekaler, svart lakkering og flere mattsvarte detaljer. Vi  testkjørte standardversjonen av Crosstourer allerede i fjor, så i denne prøvekjøringen fokuserer vi spesielt på varianten med produsentens DCT-girkasse og dennes funksjon.

Dobbel clutch
DCT står for ”dual clutch transmission” på engelsk, og dette innebærer at girkassen er utstyrt med dobbel clutch som på mange moderne biler. Den første clutchen tar hånd om gir 1, 3 og 5, mens den andre server gir 2, 4 og 6. Det snedige med dette systemet er at neste gir alltid er klart, og overgangen mellom de to clutchene ivaretas elektronisk. Fordelen blir at giringen skjer betydelig raskere enn med en konvensjonell automatkasse, og at bensinforbruket i de fleste tilfeller blir lavere sammenlignet med manuelle kasser.

Verken clutchhendel eller girpedal
Honda VFR 1200 XD mangler med andre ord både clutchhendel og girpedal ved venstre fothviler. I stedet finnes det to kjørenivåer å velge mellom: D eller S – samt mulighet til å sette i fri. I tillegg til dette finnes det to brytere på venstre styrehalvdel som lar deg gire ”manuelt” i de to kjørenivåene. D-nivået er å betrakte som et standardnivå med fokus på drivstofføkonomi. Her girer DCT-kassen opp tidligere og holder turtallet nede. Girer du ned manuelt, for eksempel for å kjøre forbi (eller bare gir full gass og den girer ned for deg), veksler den tilbake til et høyere gir tidligere enn i S-nivået. Sistnevnte nivå er med andre ord et ”sportsnivå” der girkassen tillater et høyere turtall før oppgiring.

Hvordan funger så DCT-kassen i praksis? Begynner vi med det viktigste, som trekket, er det lett å starte rykkfritt, og den fungerer også bra ved krabbekjøring. Det eneste som var vanskelig å venne seg til var mangelen på clutch ved brå vendinger.

Opp- og nedgiring skjer lynraskt, og først og fremst rykkfritt. D-nivået fungerer bra ved roligere kjøring langs landeveien, men i bytrafikken foretrekker jeg faktisk ”S”, som ikke girer like frenetisk opp mellom rødlysene. Dette gjør også at V4-en ikke trenger å ”seigdra” like mye, og dessuten gir det mindre vibrasjoner. Selv om du kan gire manuelt på begge nivåer, kan systemet aldri låse seg helt. Nærmer du deg rødmarkeringen, legges neste gir i automatisk. I sportsnivået er det heller ikke mulig å gire opp til eksempelvis sjette før ved høyere hastigheter sammenlignet med standardnivået.

DCT-kassen fungerer svært bra teknisk
Teknisk fungerer Hondas DCT-kasse svært bra. Det som trekker ned karakteren noe er forstyrrende transmisjonslyd både fra girkasse og kardang. Dessuten kan softwaren som styrer girkassen finslipes ytterligere. ­Eksempelvis ville ikke enda et kjørenivå mellom D og S skade. Dessuten hadde jeg (og sannsynligvis mange andre motorsyklister) satt pris på et helmanuelt girnivå.

Summa summarum er girkassen i sin nåværende konfigurering et godt supplement til den typen allsidig touringsykkel som Crosstourer er. Prøv selv, og jeg kan neste love at du kommer til å bli positivt overrasket! 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 9 2013

Tekst: Oscar Algott                    Foto: Niklas Carle