Honda Hornet 2007 – 2012

Å skrive en avslørende tekst om tekniske problemer med Honda Hornet 600 er omtrent like lett som å skrive om Lamborghini-forhandleren i Trøgstad. Det blir ikke en spesielt lang tekst. Driftssikkerhet er et kjennetegn for de aller fleste Hondamodeller, og andre generasjons Hornet 600 er intet unntak.

Men du som vurderer å kjøpe en brukt Hornet 600 og sverger til andre generasjons romskipsdesign, bør overveie et par ting først.
 

To tilbakekallinger.
Honda har igangsatt to tilbakekallinger for å fikse det som ble feil under produksjonen.

Den første gjaldt speedometersensoren, der koblingen ikke var vanntett nok og dermed kunne rammes av korrosjon og fungere dårligere – vise feil hastighet. Dette berørte 1619 eksemplarer produsert mellom oktober 2007 og juli 2008.

Den andre tilbakekallingen gjaldt skruene som fester den bakre bremsesylinderen i fothvilerplaten. Disse kan løsne på 702 eksemplarer som ble produsert mellom januar og februar 2009. Hvis sykkelen er berørt av noen av disse produksjonsfeilene, skal Honda ha tilbydt gratis kontroll og utbedring. Sjekk at dette er gjort om produksjonsdatoen stemmer med opplysningene tidligere i artikkelen.

Motoren er en genuin perle.
Til forskjell fra første generasjons Hornet 600 fikk den andre generasjonen motor fra CBR 600 RR av samme årsmodell. Tilpasset mer krefter på lav- og mellomregisteret på bekostning av toppeffekten, men ikke lenger noe teknisk etterslep. Innsprøytningen har en tendens til å rykke litt på første og andre, men forøvrig er motoren en genuin perle som får Hondaen til å akselerere fra 0–100 km/t på 3,6 sekunder og klare 228 km/t. Imponerende verdier for en kåpeløs sekshundrekubikker, og bedre enn både Kawasaki Z 750 og Yamaha FZ8.


Stålrammen på første generasjons Hornet 600 hadde faktisk en tendens til å sprekke. Ved andre generasjon skiftet Honda materiale til aluminium og endret konstruksjon, og siden dette har ingen rapportert om sprekk i rammen.

Oppdatert, justerbar fjæring fra 2010.
Foran sesongen 2010 ble gaffelen oppdatert. Den fikk justerbar fjærforspenning og returdemping. Årsmodell 2007–09 mangler helt justeringsmuligheter, men fungerer likevel helt tilfredsstillende. Hvis du liker å tilpasse fjæringen for ulike bruksområder og forhold, skal du altså sikte deg inn på årsmodell 2010 og fremover. I 2011 ble instrumenteringen heldigital, mer kompakt (og vanskeligere å lese av), samt montert bak en mindre skjerm/vindavviser.


Som mange andre ”streetfightermodeller” blir Honda Hornet gjerne tilpasset eierens estetiske preferanser. Å bytte ut styret mot et crosstyre av aluminium pleier å bli oppfattet som en klar forbedring. Husk bare at du trenger å borre hull i crossstyret til festene som gjør at hendlene ikke vrir seg på styret. Benytt originalstyret som mal når du måler hull og plassering.

Fremre del av eksossystemet kan byttes ut.
En Hornet 600 kan lettes atskillige kilo ved å bytte ut den fremre delen av eksossystemet. Du går glipp av de stilige originalrørene (inspirert av CB 400 F Super Sport fra 1975), og effektøkningen blir bare noen få hestekrefter over hele registeret, men forskjellen i lyd og vekt bidrar virkelig til å foredle kjøreopplevelsen.


Mange Hornet-eiere opplever at sykkelen blir enda morsommere å kjøre om fordrevet byttes til et mindre med 15 tenner. Den lavere utvekslingen forbedrer både akselerasjon og gassrespons, og en del av oss synes dette er viktigere enn toppfart og bensinforbruk.

En dyrekjøpt erfaring du bør unngå er å innse at motorvernbøyler hadde kunnet spart deg for tusenvis av kroner i forsikringstap.

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 3 2013.

Tekst: Tobias Bovin
Foto: Bike