Going Down Under. Ankomst

Tekst og foto: Kyrre Hagen

Australia er kjent for Kylie Minogue, emuer, kenguruer, Crocodile Dundee, koalaer, surfebrett, bumeranger, giftige dyr, dingoer, og serien Bananer i pyjamas. Det er det tørreste og flateste bebodde kontinentet, på kloden. Akkurat her skal jeg kjøre motorsykkel mange uker fremover. 

Sidney Harbour Bridge

Nok en natt uten søvn, på et fly… Australia er langt borte, og det merkes når du reiser hit. Ja for nå har jeg kommet frem. Jeg har hørt rykter om hvor strengt det er å komme inn i landet. Ikke så rart akkurat da  80 % av faunaen i Australia bare vokser her. Mye av dyrelivet er også unikt. Alt du tar med deg må være rent, uten rester av jord eller planter. Av denne årsaken hadde jeg alliert med Ruco, for å ha nye Tcx-støvler og Scott kjøreutstyr. Ville ikke risikere problemer i tollen på grunn av høstens Sørlandsgrus. Dette viste seg helt unødvendig. Først gjennom immigrasjonen i rekordfart, deretter ble jeg sendt snarveien forbi benkene der all bagasje ble undersøkt. Det var nesten ikke til å tro. Vel inne i ankomsthallen ble jeg møtt av Jules Buckland. Jeg fikk kontakt med Jules via Frode Åmot som var her og kjørte i fjor vinter. Jules og mannen Andy, ser ut til å elske å ha “Overlanders” på besøk.

Operaen er ydneyssignatur

På vei fra flyplassen kjører vi innom Sydney, og jeg får tatt en titt på det fantastiske havneområde, med Sydney Harbor Bridge, operaen, og mange andre fine bygninger. Sydney er virelig en fin by. Det er nesten ikke til å tro. Tenk jeg er på andre siden av jorkloden. 

Måtte på en liten handletur. Begrenset plass i bagasjen

Nytt navn

Kyrre viser seg å være et komplett umulig navn å uttale for Australierne. Jeg får valget, enten kan jeg hete Kerry, eller Kenny. Jeg må innrømme at jeg ikke helt har bestemt meg enda. 

Dagen etter ankomst blir brukt til å kjøpe inn det turutstyr jeg ikke har hatt med meg. Med 25 kg innsjekket bagasje, og 7 kg håndbagasje, har du ikke sjans til å få med deg alt du trenger. Det du ikke fikk med deg må du kjøpe. På forhånd har jeg kjøpt et billig telt og noe campingutstyr, som allerede ligger hos utleieren. Kjøreutstyr, liggeunderlag, sovepose og Jetboiler har jeg med meg. Nå gjenstår en del småting. 

Kort-problemer

Betaling blir raskt et problem. Ingen av de tre kortene mine virker i butikkene. Heldigvis fikk jeg tatt penger ut i minibankene, så da er man plutselig tilbake i syttiåra. Løsningen blir å installere Goggle Wallet, og betale med telefon. Siden jeg hadde litt betalingsproblemer, reiste jeg innom https://bikeroundoz.com en dag før sykkelen skulle hentes. Her fikk jeg beskjed om at alt var i orden, og at jeg bare kunne ta med meg sykkelen om jeg ønsket. 

Hos BikeRoundOz får jeg masse hjelp. Her har vi fått liv i GPSen min

Hente sykkelen

Sykkelen står klar. En gammel sliter av en gammel F 800 GS med 126.000 km på telleren. Den er ferdig ripet opp, Her vil man ikke se nye riper med unntak av riper på sideveskene de, som er helt nye. Heldigvis er sykkelen helt nyservet, og har nye dekk, kjede, drev og sidevesker. Jeg får mine første mil på Australske veier. Rett inn i ettermiddagsrushet. Andy er inspirert, og henter ut sin GSA. Jeg fryktet at modifisering av sykkelen ville bli nødvendig, og er forberedt. Jeg plukker gummien av fothvilerene på sykkelen, stiller styre og plasserer to biter av et tykt liggeunderlag på salen. Vi er klare for en tur oppover elvene nordvest for Sydney. Det hele ender med et skikkelig regnvær, men jeg holdt meg på hjula, og på riktig side av veien hele dagen. Sittestillingen var forbedret med 200% med enkle grep. Dermed lager jeg en litt mer permanent sitteplate, før kvelden kommer . 

Med lange bein er jeg orberedt for enkle modifikasjoner
Fine farger langs veiene

På tur på egenhånd

Vertskapet mitt er selvsagt på jobb om dagen, så jeg og “Guffen”, som jeg har valgt å kalle sykkelen, drar på tur på egen hånd. Vi skal utforske veiene rundt Hawkesbury River. Det blir en flott dag i nydelige 26 grader. Veiene ligger på begge sider av elvene her oppe. De er smale og svingete og jeg får til og med turens første grusvei. 

Litn lunsj stop i Spencer

Sist nummer

Annonser