Gjerrig klossmajor

Dette med Novemberkåsan betyr jo at treningsmengden ikke bare må økes ett trinn, men hele stigen. Da holder det ikke å utsette treningen, kjenne etter om du har tid, eller kikke ut og se hvordan været er. Det må trenes, og ferdig med det.

Så selv om det sprutregnet og kjæresten hevet øyenbrynet (siden jeg også lovet å rydde i leiligheten), så var det på tide å trene forleden kveld. Selv om dette betyr minuspoeng hos min bedre halvdel. Jeg tenkte at jeg kompenserer med ikke å tilbringe hele allehelgensdagen med å kjøre enduro …

Siden jeg har et veldig begrenset budsjett, så vil en jo slite på piggdekkene så lenge som mulig. Plussgrader hele uka og høljregn gjorde at jeg bestemte meg for å spare på treningsdekket med pigger og isteden slenge på et vanlig bakdekk. Smart idé, eller hva? En sparsommelighet som hadde fått selv IKEA-grunnlegger Ingvar Kamprad til å virke sløsete.

Så jeg vrengte på et gammelt, halvslitt dekk jeg hadde stående og tenkte at «det holder sikkert,» men innerst inne visste jeg jo at når en prøver å tenke «sparsommelighet», blir det også «ikke-så-veldig-bra».

Underlaget var sleipere enn en middels politiker, og der det i tillegg lå igjen isflekker, hadde jeg selvfølgelig null feste. Forhjulet hadde jo pigger, men dette gir på den andre siden dårlig følelse mot steinene. Kort sagt; allerede etter ti minutter sa jeg til kompisen at dette var «kanskje ikke verdens morsomste kjøring». Han flirte og konstaterte at jeg heller ville gjøre rent enn å kjøre enduro. Sett i etterkant hadde det nok også vært en bedre idé, men isteden tenkte jeg at det er nettopp slikt en skal trene på. Kjøre seg sliten når forholdene er jævlige. Det gir alltid noe tilbake. Om ikke annet, så føles det nydelig mentalt.

Men det var pokker ta meg for gjerrig ikke å kjøre med piggdekk bak. Spesielt i etterhånd.

Og kameraten vet også nøyaktig hvor lett det er å trigge meg med nettopp slike uttalelser. Si: «Jeg tror ikke du orker,» og jeg gjør alt for å motbevise dette.

Så vi fortsatte dypere inn i skogen, og innimellom (der jeg hadde grep), var det veldig moro. Men så føler jeg at bakhjulet spinner litt vel mye … Sjekker og ser at jeg har punktert. Må dra i filler dekklåsen ved montering, for ventilen er dratt av, og det eneste som gjenstår er å få karret seg hjem, hive skrotet inn i skapet og dunke hodet i veggen. Klossmajor!

Den dårligste kjøreopplevelsen så langt i år. Men plusspoeng for viljen.

Nå blir det innkjøp av nye piggdekk, samt et par bønner til værgudene om å bestemme seg for om det skal være vår eller vinter istedenfor det verken-fugl-eller-fisk-været vi har nå.

Fortsettelse følger …