Endelig på fergen til GGN

Endelig er det på tide med Gotland Grand National 2015! Konkurransen er mer en tur enn et race for meg og kompisene. Eller rettere sagt, selvfølgelig er det en konkurranse, først og fremst mellom oss selv, siden det sjelden skiller mer enn noen minutter oss imellom. Analysene pleier å være veldig inngående etterpå: ”Ja, ja, du kjørte raskere den første runden, men jeg hadde jo så mange gubber fra tidligere starter foran meg…,» ”jeg gjorde en bedre start,” ”hvis ikke ditt og datt, hadde jeg kjørt i mål før deg,” og så videre.

Men GGN er noe mer enn bare en vanlig konkurranse for oss 2 500 som har tenkt å kjøre enduro sammen på lørdag. En dag som begynner med en spektakulær start, en herlig bane på en litt crazy måte, og tre timer med garanti om vonde muskler etterpå. Å etter egen målgang dessuten se eliten vise hvordan det egentlig skulle gått til, er fascinerende. For oss er det litt av høydepunktet på endurosesongen, nesten som en liten avslutning før piggdekksesongen er igang.

Før racet finnes det alltid mange ting som må gjøres. Jeg kjørte først på Botkyrka, og tenkte deretter å bytte dekk og foreta den servicen som trengtes. Ti dager hadde jeg på meg. Men hvem tror dere står i garasjen ved midnattstider før vi kjører til fergen morgenen etter? «Just in time» er kanskje en god innstilling, men jeg pleier å si til meg selv (hvert år) at jeg skal begynne tidligere.

”Baby” trengte litt kjærlig omsorg i forkant, og jeg tror hun vil trenge enda mer i etterkant. Det største uromomentet (i tillegg til min egen høyst tvilsomme form) er at sykkelen vil krangle ved start, men man får vel ta det som det kommer. Ser dere noen som står og kicker på SVT, vet dere hvem det er. Årets race ser ut til å bli tørt og raskt, en fest for alle som synes at svært lange enduropass er moro. Eller kanskje er langvarig motocross et bedre navn. Uansett kategori vil det bli en morsom dag på lørdag. Og kanskje en veldig hard konkurranse mellom oss kompisene.