En 500-kubikks totakter er aldri feil

Kenny Roberts og Yamaha vant 500-klassen tre år på rad mellom 1978 og 1980. Folket hos Yamaha nølte ikke med å henge seg på suksessen, og med RD 500 kunne en vanlig dødelig ta del i den nyeste GP-teknologien.

Det blir i hvert fall påstått, men hvordan var det egentlig? Hvor omfattende er slektskapet mellom RD 500 og YZR 500?

Det viser seg å være relativt beskjedent, men spiller det noen rolle? Nei, egentlig ikke. RD 500, en av de siste store totakterne for landeveisbruk, kvalifiserer seg enkelt til motorsyklenes «wall of fame» på egne vegne.

Da Bike prøvekjørte nye RD 500 i 1984, ble testpilotene imponert over de 88 hestekreftene i det lettsvingte chassiset, og konklusjonen ble at RD var markedets mest ekstreme motorsykkel.

Yamaha RD 500 er en liten motorsykkel. Akselavstanden er bare 1 375 millimeter, og forspranget er takket være forhjulet på 16 tommer kun 95 millimeter. Perimeterrammen er oppbygd av stålrør i firekantsprofil, men svingen er imidlertid av aluminium.

Foran sørger en konvensjonell gaffel med tidstypisk antidive-funksjon for å sikre grepet, og bak gjør en liggende enkeldemper under motoren jobben. At den sitter der skyldes totakterens behov for riktig avstemte eksosrør – fra det bakre sylinderparet løper rørene rett bakover under baken på føreren (rompevarmer!) og gir ikke plass til noen støtdemper.

Motoren kalles V4, men er egentlig en dobbel rekketoer siden hvert sylinderpar har en egen veivaksel. Disse er forbundet med drev via en balanseaksel. Konstruksjonen er racingaktig, og tillater at hver veivaksel kan serves separat og uten at du trenger å røre girkassen.

YPVS – Yamaha Power Valve System – er en bevegelig eksosventil som gir bedring ved lavt og middels turtall, men regn til til tross for dette med at den kortslagete totakteren trenger en hel del turtall for å komme til sin rett. Girkassen med tett utveksling har seks trinn, og benytter du den flittig, klarer den null til hundre på knapt fire sekunder. Og for en duft!