Duell: Piaggio MP3 500 LT ABS SPORT/Piaggio Beverly Sport Touring

Det voksende problemet med den stadig mer intensive kjøretøytrafikken i storbyene gjør at flere og flere begynner å lete etter alternative transportmidler for å ta seg til og fra jobben.

Som turist har du kanskje slumpet til å komme inn i en storby på feil tidspunkt om morgenen, eller skal passere byen og møter ettermiddagsrushet når alle er på vei hjem.Kaoset er komplett, og trafikken snegler seg forover i alle fire filene. Den eneste gleden som turist i denne situasjonen er at du snart drar fra elendigheten, og kanskje slipper du å oppleve denne psykisk anstrengende situasjonen på veldig lenge.

De fleste av dere har bildet i hodet, gjetter jeg på? Verre er det med alle som bor i storbyer og er tvunget til å oppleve disse strabasene hver dag, uke etter uke, år ut og år inn, for å komme seg på jobb. Det finnes kanskje ikke offentlige alternativer som funker på grunn av arbeidstider eller lignende, og derfor er de tvunget til å kjøre bil dag ut og dag inn.

Det er her Piaggio kommer inn i bildet med sine praktiske løsninger på problemet. De vil nemlig at bilisten kjøper scooter isteden. Da kan du enkelt og greit cruise gjennom trafikken når bilene står stille.

Tohjuling vs. trehjuling
Løsningene som skal passe alle uansett om du har motorsykkelførerkort eller bare bilførerkort, heter Piaggio MP3  500 LT Sport og Piaggio Beverly 350 Sport Touring. Det er disse to løsningene vi skal se litt nærmere på i denne duellen. Den ene løsningen er en vanlig scooter for dem som har motorsykkellappen, og den andre er en trehjulsscooter for dem som kun har B-førerkort.

Piaggio lanserer til 2016 sin versjon av hvordan en trehjulsmotorsykkel skal se ut, og har gitt den det nøytrale navnet Piaggio MP3 500 LT Sport. Det er en scooter av utseende, men med den store forskjellen at den har to hjul foran istedenfor ett. Du kan fortsatt helle med den i svinger, og du sitter på akkurat samme måte som på en vanlig scooter. Så langt er det ikke så merkelig som en først kan tro.

Duellanten heter Piaggio Beverly 350 Sport Touring. Det skal være en smidig og liten scooter som enkelt tar deg forbi køene med tilstrekkelig ytelse til at du trives.

Det er på tide å starte dagens eventyr
Vi begynner med selve kjøreopplevelsen. Vesle Beverly 350 innbyr direkte til kjøreglede. Automatkassen ivaretar jobben elegant, og tapet mellom kraftoverføring og gasspådrag er minimalt. Beverlyen drar ivei mykt og fint, og den svarer direkte på det gasshånden vil ha.

MP3-en bruker litt mer tid før den drar i vei, men deretter gjør automatkassen jobben bra, og jeg kommer raskt opp i fart. Det er overhodet ikke noe problem å tilpasse hastigheten til trafikkrytmen i byen eller på landeveien.

På svingete veier gir Beverlyen tillit og svinger mykt gjennom svingpartiene og formidler det som skjer via forgaffelen.

Hjuloppheng av biltypen er MP3s akilleshæl
Det er her MP3 har sin akilleshæl. For å bygge et kjøretøy med to hjul foran er man tvunget til å lage hjuloppheng av typen som benyttes på biler.
En vanlig tradisjonell forgaffel på en motorsykkel formidler kontakten mellom asfalt og dekk videre til føreren på en svært direkte måte, uansett helning på sykkelen.

Når jeg kjører MP3, får jeg ingen følelse for det fronten formidler, verken når jeg kjører helt rett frem eller heller sykkelen gjennom svingene. Det føles ekkelt å ikke helt kunne stole på om det finnes grep for dekkene eller om jeg vil gå overende. Det tar atskillige kilometer før jeg venner meg til den annerledes opplevelsen og skjønner at jeg kan holde meg på hjulene uten å velte selv når jeg heller MP3 gjennom svingene.

Som motorsyklist vil jeg alltid ha følelsen for det som skjer med forhjulet uansett vær eller underlagets tilstand. For den som aldri har kjørt motorsykkel før, spiller denne følelsen kanskje ingen større rolle, da man ikke vet om noe annet? Det blir nok en vanesak.

Førsteklasses kjørekomfort med begge
Kjørekomforten er førsteklasses på begge syklene, og jeg sitter veldig komfortabelt og avslappet. Den større MP3 gir mer plass til beina og bedre mulighet til å flytte seg i salen. Hos Beverlyen blir det mer til at en sitter der en sitter, men likevel komfortabelt.

Instrumenteringen skiller seg fra hverandre på scooterene. Beverlyen viser all informasjon med vanlige tradisjonelle visere og målere. Det er lett å få overblikk, og all informasjon du ønsker finnes der.

På MP3 velger Piaggio en blanding av tradisjonelle instrumenter og digital informasjon. To dype instrumenthus på hver sin side av kjørecomputeren. Det ene viser hastighet, og den andre viser turtallet. Her er det ikke like enkelt å få et raskt overblikk over all informasjonen under turen.

MP3 en ulempe i tett trafikk
Vi fortsetter kjøringen via svingete landeveier i retning av byens intensitet. Trafikken tetter seg til jo nærmere vi kommer, og nå får vi mulighet til å teste fremkommeligheten i kø.

Med Beverlyen er det lekende lett å cruise mellom bilene for å avansere forover. Det er det imidlertid ikke med MP3. Delvis fordi den er litt større av format, men først og fremst på grunn av mangelen på følelse for det som virkelig skjer med forhjulene. Verken jeg eller Andreas føler oss hjemme på MP3 i tett trafikk mens vi cruiser mellom bilene. Derfor finner vi oss i å ligge pent bak uten å stresse. Her vinner tohjulsmotorsykkelen gode poeng!

Beverlyens bremser fungerer fint, MP3 gir dårlig bremsekraft
Bremsene blir flittig brukt i løpet av dagen når vi simulerer den typen kjøring som potensielle kjøpere av disse kjøretøyene vil dedikere seg til. Til tross for harde innbremsinger ved kryss og trafikklys, fungerer Beverlyens bremser fint. De mattes ikke av påkjenningene, og gir en bra følelse. Trehjulingen MP3 med to hjul og to 258 millimeters skiver foran gir dårlig bremsekraft og følelse. Her må vi også tenke oss om og kalibrere om motorsykkelhjernen. Istedenfor alltid å bremse med forbremsen er det fotbrems som gjelder for den beste bremsekraften. Uvant og i strid med all logikk. Grunnen er at forbremsen er så undermåls at det ikke lønner seg å bremse med den!

Idet vi stopper utenfor en trendy kafé for å varme oss i det kjølige høstværet, føles det som vi har funnet det rette elementet for disse kjøretøyene. Begge ser veldig fornøyd ut når de parkeres, og de tiltrekker seg blikk fra passerende turister og lokale beboere som nipper til en latte.

Mange praktiske finesser på MP3
En finesse som MP3 har og som kommer til sin rett, er parkeringsbremsen. Du trekker i en spak som låser hjulene og hindrer sykkelen i å trille, samtidig som den låser posisjonen til sykkelen til rett opp og ned.

Det går også an å låse sykkelen slik at den ikke tipper under kjøring, når du for eksempel stopper ved rødt. Praktisk etter litt øvelse, da du slipper å sette føttene i bakken og enkelt kan sitte der og titte på forbausede bilister. Når det blir grønt, er det bare å gasse, så opphører låsningen automatisk.

På veien tilbake har jeg Jonathan bakpå, vår fotograf for anledningen. Også han trives storveis på MP3 med det sjenerøse salvolumet.
Bagasjerommet under salen er romslig på begge modellene, og den større MP3 rommer godt og vel to hjelmer. Dessuten er det rom foran for oppbevaring av mindre utstyr som lommebøker og mobiltelefoner hos begge modellene.

Motorsykliser vil nok foretrekke Beverly; bilister MP3
Etter vurdering og mange mils kjøring både i byen og langs landeveien kan vi konstatere at dette er to velegnede og praktiske kjøretøy for storbyen. Pendlingen blir betydelig enklere i tett trafikk med disse scootere. Med litt øvelse snor man seg mellom bilkøene også med trehjulingen MP3, og vinner tid.

Er du vant til motorsykkel fra før, tror vi at den mindre scooteren Beverly 350 Sport Touring vil forgylle tilværelsen. Den ligner en motorsykkel hva egenskaper angår, og er underholdende å kjøre.

Hvis du imidlertid er lei av å kjøre bil, men ikke har motorsykkelførerkort, fungerer MP3 500 LT Sport bra. Som innstegskjøretøy til motorsykkelverdenen tror jeg at dette er helt riktig vei å gå. Kanskje fører det også til teorikurs og kjøretimer for ”ordentlig” motorsykkelførerkort på sikt.   

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nummer 5 2016
Tekst Christer Miinin Foto Jonathan Balsvik