Det ene fører til det andre

Garasje er kjekt å ha, men det har jeg ikke ennå. Jeg har fått byggetillatelse, men papirhaugen fra kommunen beskytter ikke stort mot vær og vind. Vedskjul har jeg imidlertid, men der står det en grønn Kawasaki og venter på våren, og det er ikke plass til mer enn en sykkel av gangen.

Ducatien står med andre ord ute i all slags vær og vind. Noen slags form for overtrekk har jeg ikke fått skaffet meg, så den er veldig utsatt for det ovenfor nevnte. Senest i form av snø. Mengder av snø – våt, tung og klebrig.
 
Idet jeg tenkte å børste vekk det verste med piasavakosten, kom jeg på at det var lenge siden jeg rengjorde luftfilteret. Hvorfor den tanken dukket opp i hodet når en står i helt feil klær og vifter med en piasava vet jeg ikke, men siden jeg er en handlingens mann – og nettopp filteret på denne Ducatien er lett å komme til (noe en ikke kan si om min tidligere 848) – tok det nok ikke mer enn 45 sekunder før jeg sto med et K&N-filter i den ene hånden samtidig som jeg med det andre prøvde å feie opp mesteparten av den snøen som raskt og brutalt tok seg ned i det nå gapende hullet i luftboksen fordi jeg ikke akkurat hadde vært så nøye med å feie som en i ettertid kunne konstatere at situasjonen krevde.

Med snøen for det meste borte og luftfilteret erstattet av en plastpose for å unngå mer inntrengning av uønsket materiale, flyttet jeg virksomheten innendørs. K&N, som alle andre produsenter av luftfiltere jeg har hatt erfaring med, ser helst at en benytter deres eget rengjøringsmiddel. Men siden disse midlene er dyre og stort sett samme greie som du heller i vaskemaskinen sammen med klærne, er det slikt jeg bruker, og jeg synes det fungerer like bra på bomulls- som på skumfilter.

Et rundt eller konisk filter pleier jeg å dynke med en vaskemiddelblanding. Ducatien har et flatt filter, og det er enda enklere. Fyll en dertil egnet balje med vaskemiddel og varmtvann. Nivået skal IKKE være over kanten på filteret siden en ikke vil at møkka skal renne på innsiden, og legg filteret ned med utsiden pekende nedover. Vent så rundt ti minutter og skyll med en myk stråle varmtvann fra innsiden og ut.

En time i tørkeskapet (synd jeg ikke får inn hele sykkelen). Så er det klart for å impregnere filteret. Her kjørte jeg imidlertid på med K&Ns egen olje, torde ikke ta sjansen på noe annet. Dessuten skyldtes det til en viss grad gjerrighet – jeg har hatt samme sprayflaske i 15 år. Det går ikke med så mye.

Vel ute igjen, selvfølgelig like dårlig kledd, kunne filteret settes inn på nytt etter enda en runde med piasavakosten. Snøen som falt mens jeg vasket og tørket luftfilteret var gått over fra en fuktig masse til noe med en hvass isskorpe som effektivt pakket inn mye av det som en gjerne vil ha isfritt, det vil si brytere, omkoplere og instrumentering. Noen liter varmtvann fjernet isen på de vesentligste delene før de ble pakket inn i plastposer siden det pokkers snøfallet ikke viste tegn til å avta.

Sist, men ikke minst, stilte jeg timeren til motorvarmeren på 0500, og på to timer burde de 125 wattene ha defrostet v-twinnen så mye at den starter med glede. 

Og apropos glede – det er få ting som gjør meg så glad som å kjøre motorsykkel (selv i februar). Spesielt når det innebærer en vesentlig tidsbesparing. Og det pleier det å gjøre når været viser seg fra sin mest tvilsomme side.