BMW R nineT

Til å være nitti år er R nineT både innovativ og banebrytende. Bayerische Motoren Werke AG har aldri vært kjent som motorsykkelverdenens svar på klassens kuleste, men som en nykysset frosk står den der. En likefrem retrosykkel der utseende for en gangs skyld i BMWs verden har gått foran funksjon.

Hovedfokus på utseendet
– Den er bygd for å være pen, ikke i første omgang for å være praktisk eller komfortabel, uttaler svenske Ola Stenegärd, ansvarlig for BMWs designteam.

For eksempel har BMW tilpasset CAN-bus-systemet slik at eieren skal kunne bytte ut lykt, baklys, instrumentering og blinklys uten å tenne et veritabelt juletre med varsellamper og få en sykkel som ikke vil starte.

Selv om R nineT skiller seg ut med ytterst veloverveide pennestrøk allerede fra fabrikken, har de banet vei for at andre enn profesjonelle sykkelbyggere skal kunne sette sitt preg på modellen. Flere finesser som kan føres tilbake til dette er bakrammen til passasjerplassen og fothvilerne, som relativt enkelt kan skrus bort for eksempelvis å gi plass til en retroinspirert racecuts (finnes som originaltilbehør).

Ingen grunn til bekymring over kjøreegenkapene
På klassisk BMW-vis har R nineT fagverksramme med stålrør, og bak finner vi produsentens enkelsving med kardang (Paralever). Det typiske Telelever-opphenget foran ble ifølge Ola Stenegärd valgt bort siden styrehodet hadde havnet for høyt oppe, men vi tør å påstå at det sikkert fantes flere estetiske innvendinger. BMW selv påstår at erstatningen, en opp/ned-gaffel, er lånt fra S 1000 RR, men det er en sannhet med visse modifikasjoner. Først og fremst mangler den helt justeringsmuligheter, og selv om den ser ut som ”the real deal”, er innmaten ifølge opplyste kilder ikke i det hele tatt den samme som på superbiken. Alle bekymringer om at R nineT skulle bli en av mange retrosykler der kjøreegenskapene kommer i andre eller tredje rekke, er imidlertid ubegrunnet.

Den klassiske bokseren, forrige generasjon med luft/oljekjøling, starter med en velkjent lyd, og duften fra enplate tørrclutchen får nesehårene til å vibrere. Gangen er ikke like raffinert som hos erstatteren, men følelsen desto bedre. Den vibrerer mer, har røffere eksoslyd, og føles råere på en bra måte. Med 110 hestekrefter og et mastodontmoment fra lavt turtall blir også akselerasjonen av den tillitvekkende sorten. Den hydrauliske clutchen jobber lett, og sekstrinnskassen gjør jobben med kommunikativ klonking. Utvekslingen er optimalisert for bra drag fra rødt, men turtallet er likevel ikke forstyrrende høyt ved motorveikjøring, og åpner for et bredere bruksområde enn det modellen kan se ut som.

Kjørestillingen er oppreist med fothvilerne i en noenlunde sportslig posisjon bakover og oppover. Fjæringen er myk, men chassiset velbalansert, og etter å ha justert forspenningen og returdempingen bak kommer sykkelen til sin rett. Bakkeklaringen er klart godkjent, og følelsen som forgaffelen gir i sammenligning med den nære slektningen R 1200 R med Telelever er befriende. Kommunikasjonen er tydeligere, og som fører får du oppleve at sykkelen dykker, lever (styredemper sitter på original), og etter min mening er det balsam for sjelen å få kjøre en sykkel som oppfører seg på denne måten. Om kjøreegenskapene er bedre, tør jeg ikke skrive under på, men definitivt morsommere!

Positivt at traction control mangler, men ABS-systemet kunne vært mer effektivt
R nine T er en av få BMW-modeller uten traction control, og akkurat som i tilfellet med forgaffelen er det positivt. Vil du slippe bakhjulet fri, er det opp til deg der og da. Fornuftig nok er imidlertid ABS standard, og foran sitter det doble radialmonterte kalipere fra Brembo. Bremsefølelsen og kraften er bra, men ABS-systemet jobber med tydelig pulsering og føles ikke like effektivt som en er vant til på BMW.

Komforten oppsummeres best som mer tilstrekkelig for lengre strekninger enn du tror, selv om den relativt lille salen merkes etter et titalls mil. Passasjerplassen beskrives imidlertid best som en avfyringsrampe, og passer folk med liten rompe og sterke armer. Her begrenser også den myke dempingen, og R nineT er helt klart en sykkel utviklet uten en passasjer i tankene.

Den bevisste mangelen på slikt vi har vent oss til å forbinde med BMW er også det som gjør R nineT til den mest spennende og befriende modellen jeg har kjørt fra produsentens side. Prektigheten og tekniske løsninger som filtrerer bort følelsen ved kjøringen er effektivt visket bort. Tilbake finnes karakteren fra den gamle bokseren, ny retrodesign og ikke minst det som kalles følelse og er så vanskelig å definere. Det beste BMW har kommet med på lenge! 

Artikkelen sto første gang på trykk i Bike nr. 8 2014
Tekst: Oscar Algott Foto: Jonathan Balsvik/BMW