BMW R 1200 GS/Triumph Tiger Explorer

Da Triumph lanserte Tiger Explorer (prøvekjørt i Bike 4.2012), gjorde de ingen hemmelighet av at den er direkte innrettet på å konkurrere med, og helst slå ut, klasseledende BMW R 1200 GS. Under utviklingens gang har målet hele tiden vært å bygge en motorsykkel som er bedre enn GS på alle punkter – et høyt ambisjonsnivå, kan man si.

GS holder seg godt.
BMWs 1200-utgave har hengt med siden 2004, med en oppdatering til blant annet fireventilstopper i 2008. Til tross for grå striper ved tinningene er den fortsatt ekstremt multikompetent, og har kunnet regjere relativt alene som kongen på haugen i et voksende adventuresegment. Øvrige produsenter har gjort mer eller mindre tafatte forsøk på å matche den (Yamaha Super Ténéré er den som har kommet nærmest), men ingen har løpt linen helt ut før nå.

Motorsykler av denne typen er genuint allsidige og benyttes til alt mulig av eierne. I markedsføringen lanseres de som oftest som maskiner man kan krysse kontinenter med uansett underlag. Men holder de hva produsentene lover?

Krasjvennlig funksjonell minimalisme.
BMW R 1200 GS består av en langsmontert luftkjølt boksermotor, rørramme av stål og et hjul i hver ende; ikke så mye mer. Designen, i den grad den er designet, oser funksjonell minimalisme – noe vi er takknemlige for siden offroadkjøring ikke handler om hvorvidt man kommer til å velte med motorsykkelen, men når.


Fin i dårlig vær, men dyr ved velt.
Triumph Explorer går en annen vei. Her består maskineriet av en tverrstilt væskekjølt trippel, og kåpedelene er en blanding av utseende og funksjon. Fordelen med all plast er bedre beskyttelse mot vær og vind enn på GS. Ulempen er at selv en lett velt kan få dyre konsekvenser.

Ganske likeverdige sett bort fra motor.
Bortsett fra motorkonfigurasjonen er motorsyklene relativt likeverdige, selv om Explorer har et høyere utstyrtsnivå som standard med blant annet traction control og cruise control. Den har imidlertid ikke håndtaksvarme som standard, noe BMW har, og det er dårlig med tanke på modellens fokus. På den andre siden koster traction control til GS 3 030 kroner, mens Triumph skal ha 1 875 kroner for håndtaksvarmere pluss montering, så det blir hipp som happ.

Både BMW og Triumph har ABS, og de respektive systemene fungerer svært bra på grus. ABS-en kan i begge tilfellene stenges av, men Explorer får minus i margen for at verken ABS eller traction control kan justeres under kjøringen – man må stå stille og komme seg inn på menyene for å endre noe. Dessuten går systemet tilbake til grunninnstilling hvis motoren slås av (hvis du ikke kveler den i gir), og dette er irriterende.

Bremsene er svært bra på begge syklene, med pluss i margen for Explorers bakbrems, som er mer lettdosert enn på BMW.

Traction control, ASC på BMW og TTC på Triumph har to nivåer på begge syklene, der ett av dem tillater litt mer hjulspinn. Men sladde gjør vi best i off.

Triumph har lyktes bra med kardangdriften, og Explorer heiser ubetydelig. Annerledes er det med GS, som både heiser og tipper avhengig av avslag eller påslag – en oppførsel man enten elsker eller hater på samme måte som modellen.

Triumphs girkasse er smidig så lenge man benytter den langslagete clutchen ordentlig – den liker ikke å gire uten clutch. R 1200 GS bryr seg derimot ikke. Den oppleves som litt russisk, men distinkt, så sant man trår til skikkelig.  

Vi kjører for det meste på grusveier av varierende kvalitet, men også rene skogsstier, samt en del asfalt. Dessuten finner vi et gammelt kalksteinsbrudd der vi uten blygsel lar syklene utfolde seg fritt.

På kalkbruddets grovkornete, men jevne underlag imponerer Triumph med sitt turbinliknende dreiemoment, snertne gassrespons og stive chassis. Den høyere vekten til BMW, 265,4 oppmålte kilo sammenliknet med 246,8, merkes knapt. Derimot er tyngdepunktet noe høyere – på godt ved aktiv kjøring og på vondt når tempoet og kreftene avtar.

Explorer er lettsladdet og lettkontrollert, og lar seg enkelt styre ved å presse mot fotpinnene. Fjæringen og dempingen er avstemt for svært aktiv kjøring (eller asfalt), og modellens fokus kjenner vi igjen fra lillebror Tiger 800, som også kommer mest til sin rett når tempoet nærmer seg fullt angrep.

Rolig GS, heftig Explorer.
R 1200 er betydelig tregere enn sin utfordrer. Jo da; boksermotoren har mengder av krefter, men gassresponsen er roligere enn hos Explorer. Fjæringen er mykere og dempingen mer nyansert. Det spiller mindre rolle under kortere turer på flatmark, men etter dagsetapper på over 20 mil i røffere terreng kan det være forskjellen mellom å orke eller ikke. Det lavere tyngdepunktet bidrar også til å roe ned GS enda mer, og oppførselen beskrives enklest som tillitsvekkende. Tilsvarende karakter for Explorer er underholdende, men heftig.

Du sitter best på GS.
Kjørestillingen er bedre på BMW, både i sittende og stående posisjon. Salen er lavere på Explorer, og for at knevinkelen ikke skal bli for skarp, har Triumph valgt å flytte frem fotpinnene. Det resulterer i dårligere kontakt med motorsykkelen ved sittende kjøring, og mindre avlastning når man står. GS har en høyere sal med fotpinnene korrekt plassert under baken, og i tillegg til kontroll og avlastning er det lettere å reise seg opp når man ønsker det. 

Da vi forlater kalkbruddet til fordel for vanlige grusveier, lunter GS fremover i trygg stabilitet. Det mykere chassiset flekser mer, men så lenge vi lar motorsykkelen gjøre jobben for oss, gjør den det med bravur. Selv om veien innimellom blir svært sporete, kan vi slappe av mer enn på Explorer, som er mer følsom for variasjoner i underlaget og krever konstant tilpasning.
 
GS kaster seg hårfint først over målstreken.
Da inntrykkene oppsummeres, står det klart at Triumph har gjort leksene sine ordentlig – Explorer er den eneste motorsykkelen i klassen som kan matche GS. Men som det kompromisset en adventuresykkel tross alt er, har alt en pris. En pris som i dette tilfellet innebærer at den ekstra brodden som Explorer har på asfalt gjør den litt for smal i sitt fokus. Den er en svært kompetent motorsykkel, ingen tvil om det, men hvis du brenner for gruskjøring, er den for ekstrem.

Konklusjonen blir altså at BMW R 1200 GS enda en gang, om enn med et nødskrik, står tilbake på haugen. Og det gjør den ikke fordi at den er best på noe, men fordi den er jevnt bra på alt som er.

Kan man forhåndsbestille en XC-versjon av Explorer?

Artikkelen ble første gang publistert i Bike nr. 6 2012.

Tekst: Magnus Wallner
Foto: Marc Malmqvist