Blogg: Varmen kommer – lykken brer seg!

Første mål var å få cruiset gjennom Luxembourg – et land jeg i all min forutinntatthet så for meg som en overbygd, paddeflat bystat. Jeg tok så feil som det er mulig å ta.

Etter få kilometer endret veiene karakter og jeg fant meg selv på svingete veier mellom bugnende åser med vekselvis tett løvskog og vel ivaretatte gårdsbruk. Opp og ned – hit og dit. Fantastisk!
Jeg frydet meg over overraskelsen, men Luxembourg er ikke så stor, så jeg kom snart til BYEN, og fant den forholdsvis overpompøs og lite interessant, så jeg raste direkte videre inn i Frankrike.

Fransk kaos
Frankrike begynte med umiddelbart kaos for min del; INGEN skilt stemmer med kart, og veiene har som regel et annet nummer enn kartet sier, så det ble litt knoting før jeg fant rett autoroute sørover.
Her trekker man billett, og betaler for kjørt distanse ved neste stasjon. Totalt gjennom Frankrike betalte jeg vel €70 for motorveikjøring.

Fullstendig begivenhetsløst, og tidvis ulidelig kjedelig langs store, flate motorveier, men et artig avbrudd med en liten prat med et bergensk par på vei til Spania på en rasteplass.

Like før mørket falt over kontinentet, entret jeg Lyon, som var overraskende velorganisert, og svært vakker. Turistinfoen var stengt, ingen snakket engelsk og det var vrient å finne ut hvor jeg skulle sove. Etter endel styr fikk jeg feil anvisninger til et hostel og endte på et luksushotell med rom FRA €450. Heldigvis visste DE hvor hostellet var…

Motbydelig frokost
Kvelden ble brukt til å tusle litt rundt i smågatene og morgenen etter ble jeg sjokkert over den meningsløse kosten de serverte til frokost. Hvitt sukret brød, marmelade med 70% sukker, sukret juice, frokostblanding med sjokolade og sukret(!) smør. Motbydelig, men det var inkludert i prisen, så jeg spiste masse.

Lyon var denne morgenen totalt innlemmet i en kjølig dis, men solen skinte over den, så jeg satset på bedring og kom meg avgårde så snart som mulig.

Drøye tyve mil senere tok jeg meg selv i å skrike av glede inni hjelmen; jeg lå i 150 på motorveien og svettet som en gris! Det var varmt! Laber bris, 19 grader, skyfritt og deilig, deilig.

Jeg følte for å feire skikkelig, så jeg stoppet på en rasteplass og hadde en prat med tre karer om mitt mulige mål for dagen, Montpellier, da jeg ønsket å feire at vinteren i Norge nå var LANGT borte.
Heldigvis var disse karene oppvakte nok til å forstå at jeg ville til et vakkert sted, så de sendte meg til Séte; en liten kystby noen mil utenfor Montpellier og storbykjøret.

Harley-sjappe

Lykkelig sadlet jeg min kjære igjen, og for videre. Vel forbi Montpellier kom jeg forbi den største Harleysjappa jeg har sett noen gang – fullstappet av porno for de som elsker slike jernhester. Fantastisk sted, med både kafé i butikken og bar i direkte tilknytning.

Et etterhvert typisk fenomen i Frankrike gjorde seg igjen gjeldende i neste rundkjøring; etter enormt med skilting mot Séte, med veinummer og alt, forsvant plutselig navn og veinummer. Deduksjon sa meg etterhvert at det måtte være den siste avkjørselen – liten, uanselig og med et bittelite skilt med et veinummer jeg ikke hadde sett før. Det var den eneste avkjørselen som ikke sendte meg et annet sted eller ut igjen på motorveien for å komme til Séte fra andre siden.
Interessant nok stemte det, og jeg ankom en skjønn liten havneby med sjøkanaler overalt og et vilt trafikalt kaos hvor alle kjørte akkurat som det passet dem. Fascinerende.

Sjømat
Jeg ramlet etterhvert ned på å leie et hotellrom til €45, da de var billigst OG hadde garasje.
På kvelden nøt jeg en sjømatmiddag med tre retter og godt øl til €13 og skjønte plutselig noe av alt pratet om det franske kjøkkenet. For der hvor frokosten bare hadde vært latterlig, var dette måltidet en himmelsk fryd fra ende til annen, med skalldyr, salat med perfekt aioli og en herlig créme brulée til dessert. Det var mørkt, jeg var mett, lettere brisen og det var mildt og fint i været.

Lykkelig returnerte jeg til hotellet og så fram til en herlig dag på min ferd mot Spania og sovnet med et smil om munnen.

På morgenkvisten inntok jeg min frokost klokken halv ni, pakket alt klart, kledde meg og gikk ned i garasjen for å gjøre Astrid klar.

Flatt fordekk
Der sto hun – trist og lei med flatt fordekk. Etter å ha konstatert at Biltemas håndpumpe slapp det lille som var igjen av luft fortere UT enn jeg kunne få den INN, forsto jeg fort at min plan om tidlig avreise IGJEN var ødelagt…

OM du skulle ønske å støtte turen, slik det har blitt oppfordret til i andre forumtråder er dette nødvendige detaljer:
Bank: 1203.72 42916
Pay-Pal: tormodhaglund@gmail.com